Studenter krever mer bærekraft. Vi er fremtidige arbeidstakere. Våre forventninger til arbeidsgivere og studier bør tas til etterretning.
Debattinnlegg i Bergensavisen 13.07.20, av Tina Totland Jenssen, praksisstudent i Bergen Næringsråd.
Bedrifter som ikke driver ansvarlig og bærekraftig vil tape konkurransekraft. Det faglige tilbudet i norsk utdanning svarer ikke godt nok på bedriftenes kompetansebehov på dette feltet. Studenter er fremtidige arbeidstakere. Våre forventninger til arbeidsgivere, og til studier, bør tas til ettertanke.
I vår skrev jeg en praksisrapport om studenters forventninger til næringslivet når det gjelder fokus på ivaretakelse av menneskerettigheter. Studenter fra 17 norske utdanningsinstitusjoner svarte på spørreundersøkelsen jeg sendte ut. Ikke overraskende er det viktig for studentene at bedrifter, og potensielle arbeidsgivere, tar sitt samfunnsansvar på alvor. 93 prosent av studentene ville mislikt å være ansatt et sted som ikke gjør det.
Studenter ønsker også å skaffe seg kunnskap som kan hjelpe bedriftene med å ivareta menneskerettigheter. For eksempel om: Hvor feiler det i leverandørkjedene, og hvilke verktøy trenger bedrifter for å takle de etiske dilemmaene? Slik kompetanse blir stadig mer etterspurt.
Unge vil jobbe for et høyere formål. Vi vil se at varer og tjenester fremstilles på en bærekraftig måte. For økonomistudenter er etikk viktig i næringslivet, og ønsket i studier. Studenter er motiverte for å lære mer om bærekraftige utfordringer – gjør universiteter og høgskoler nok for å tilrettelegge for det? Aktører fra finansbransjen har tidligere gitt uttrykk for at nyutdannede økonomer fra norske utdanningsinstitusjoner mangler kunnskap om bærekraftig og ansvarlig investering. Helt essensielle temaer i bransjen. Norske økonomistudenter risikerer å bli mindre attraktive på arbeidsmarkedet, enn studenter fra utenlandske institusjoner med større fokus på temaene. Ikke bare er dette uheldig for næringslivet. Det er vel verken i studenters eller norsk utdannings interesse?
Bærekraft blir ofte et synonym for miljø- og klimakrisen. Men vi trenger ikke bare et grønt skifte, vi trenger et bærekraftig skifte. Da må også sosiale forhold vektlegges.
Regjeringen forventer at norske virksomheter handler i tråd med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP), utarbeidet for å styrke praksiser og standarder for ivaretakelse av menneskerettigheter. UNGP er et minimumskrav i EUs taksonomi for bærekraftig finans. Bedrifter skal forhindre at deres aktiviteter og forretningsforhold gir negative effekter på menneskerettigheter. EU jobber nå også med en aktsomhetslov for å redusere slike effekter. Et norsk lovforslag kan pålegge bedrifter åpenhet om hvordan grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeid håndteres i deres virksomhet og leverandørkjeder. Hvordan skal bedrifter kunne oppfylle forventninger om det er mangel på folk med riktig kompetanse?
Norsk næringsliv må henge med i den internasjonale utviklingen. Norske universiteter og høgskoler må derfor sikre at studentene har kunnskapen som trengs for å kunne bidra til å løse utfordringene. Bærekraft, etikk og samfunnsansvar er allerede vedtatte kjernemål for bachelor innen økonomi og administrasjon. Utdanningsinstitusjonene har altså en gylden mulighet til å trappe opp fokuset i studieprogrammene.
Å ta samfunnsansvar lønner seg i form av konkurransefortrinn og forretningsfordeler. Investorer med porteføljer på til sammen rundt 5,3 milliarder USD bruker indikatorer på åpenhet i leverandørkjeder. Koronakrisen har fått investorer til å rette blikket enda mer mot sosiale faktorer, som arbeiderrettigheter og behandling av leverandører. Kompetanseheving vil gjøre norske bedrifter mer attraktive og konkurransedyktige – hva med å starte med studentene?
Jeg tror, i likhet med studentene som svarte på undersøkelsen min, at kunnskap om ivaretakelse av menneskerettigheter kommer godt med fremover. For alle parter. I det store bildet har Norge et ansvar om å bidra i arbeidet med å nå FNs bærekraftsmål. Å beskytte menneskerettigheter er en forutsetning for det. Skal vi være med å nå bærekraftsmålene må vi tette gapet mellom behovet for kompetanse til å løse utfordringene, og det faglige tilbudet i norske studier.
Her er jeg sikker på at næringsliv, utdanningsinstitusjoner og det offentlige sammen kan finne gode løsninger. Det vil løfte kvaliteten på både norsk utdanning og næringslivets bærekraftighet. Jeg håper studenter får muligheten til å skaffe seg den kompetansen som det i fremtiden, og allerede nå, forventes at vi har.
