Vi trenger også «velferdsprofitørene»!

Offentlige og private helseaktører må samarbeide for å forløse vekstpotensial og møte noen av våre store samfunnsmessige utfordringer de neste tiårene. Men politiske retningsvalg og et offentlig ordskifte distanserer.
  • Publisert lørdag 30. oktober 2021

Offentlige og private helseaktører må samarbeide for å forløse vekstpotensial og møte noen av våre store samfunnsmessige utfordringer de neste tiårene. Men politiske retningsvalg og et offentlig ordskifte distanserer.

Kronikk publisert i Bergens Tidende 30. oktober 2021. Av Marit Warncke (Bergen Næringsråd), Sverre Simen Hov (Bergen Næringsråd) og Kjerstin Fyllingen (Haraldsplass Diakonale Sykehus)

Norge som nasjon står ovenfor store utfordringer. Vi skal redusere olje- og gassutvinningen – 55 prosent av Norges eksportinntekter – samtidig som antallet eldre blir stadig flere. Våre helseutgifter er noen av de høyeste i verden, og 60 prosent høyere enn New Zealands som vi bør kunne sammenligne oss med.

Vi har med andre ord store muligheter for å få mer ut av hver helsekrone. Da må vi imidlertid ta i bruk bedre teknologi og oppmuntre til innovasjon og gründervirksomhet.

Bergen har stort eksportpotensial
Helseindustrien er ifølge en Menon-rapport fra mai i år en av Norges største eksportnæringer, med nesten 26 milliarder kroner i eksportinntekter i 2020. Den kan, med de rette rammebetingelsene, vokse voldsomt de neste årene. Vi er nemlig små sammenlignet med land som Danmark, Sverige og Sveits.

Av disse 26 milliarder kronene, står Bergensregionen for kun 100 millioner kroner. Det er på mange måter vanskelig å forstå at vår vestlandske eksportandel er såpass liten, fordi vi har flere ledende forskningsmiljøer på sine felt innen medisin. I tillegg til de store og etablerte har vi nå helseklyngen på Alrek, helseinkubatoren Eitri og spennende gründervirksomheter som Eupnea og Motitech. Potensialet er med andre ord stort.

Stigmatiserende ordskifte
Med alt dette som bakteppe bekymrer det offentlige ordskiftet der holdninger og ladete uttrykk som «velferdsprofitører» stigmatiserer grupper vi som nasjon er avhengig av for å stimulere til innovasjon og næringsutvikling. Det bidrar til mistenkeliggjøring, distanse og mistillit. Vi trenger gode initiativ fra både offentlige og private aktører. Men det offentlige, representert ved våre folkevalgte, er premissgivere for hvordan samarbeidet blir.

Vi opplever det som en forlengelse av denne holdningen at den nye regjeringen signaliserer omsetningsavgift på helseforsikring. Helseforsikring er et viktig supplement til offentlige helsetjenester. Vi er bekymret for konsekvensene for helsekøer og for fravær hos små og mellomstore bedrifter.

Fremtidens utfordringer skal møtes
Vi står foran store løft. Helsesektoren må bli smartere for å opprettholde og styrke tjenestene. Blant annet ved bedre bruk av teknologi. Det er helt nødvendig at dette store løftet møtes i et samarbeid mellom det offentlige, innovatører, gründere og andre private kommersielle og ideelle aktører.

Med de riktige politiske signalene og rammebetingelsene kan helsenæringen bli en betydelig eksportnæring for Norge. Samtidig kan vår egen helsesektor lykkes med innovasjon, digitalisering og implementering av teknologi. Men da må forholdet mellom offentlige og private aktører være preget av tillit og forutsigbarhet, ikke stigmatiserende ord og politikk.

 

Våre hovedsamarbeidspartnere