- Bergen kan bli en enda mer relevant aktør i et mer digitalt samfunn, mener Gina Gjerme i Capgemini. - Vi trenger ikke å dra til Tigerstaden for de spennende prosjektene. Vi kan drive dem fra Vestlandet, uansett om kunden er i Oslo eller New York.
______________________________________________________________
Navn: Gina V. Gjerme
Tittel: Regiondirektør
Bedrift: Capgemini Norge
Kjernevirksomhet: Rådgivning, digitalisering, teknologi og design
_______________________________________________________________
Hvordan er ståa i rådgivningsbransjen i disse dager?
- Det er klart at vi opplever usikre tider. Vi jobber med kunder i ulike sektorer, og ser at krisen har truffet ulikt. Innen reiseliv, transport, media, energi har vi stått sammen med kunder som har måtte nedskalere prosjekter, eller skrinlegge planlagte initiativ grunnet manglende inntektsgrunnlag. For andre kunder har krisen gitt fart på en digital omstilling, noe som igjen har gitt en positiv effekt for samhandling, bedre tjenester og kundedialog. Vi opplever på mange måter at vi står midt i der endringene skjer. På lengre sikt er det behov for at flere bedrifter tar på alvor nye måter å jobbe på, på tvers av fagområder og disipliner. Den digitale arbeidsplassen har blitt den nye normalen.
Hva kjenner dere i Capgemini på som den største utfordringen?
- Endring er alltid krevende, særlig når den utfordrer våre preferanser og måter å jobbe på. Dette treffer oss på flere nivåer. Det kan være krevende å over lang tid jobbe fra hjemmekontor, midt i kjas og mas fra hverdagslivets aktiviteter. Ekstra krevende er nok «hybrid»-hverdagen, der noen jobber på digitale plattformer, mens andre samhandler fysisk. Det kan være vanskelig å få med alle innspill, og ikke minst jobbe kreativt, når den nonverbale kommunikasjonen «digitaliseres».
- Vi ser også endringer i hvordan vi samhandler med kunder. Vi spør oss selv: Får vi den gode dialogen med kundene våre når vi ikke er like tett på fysisk? Gode avklaringer av forventninger og agile arbeidsmetoder blir viktigere enn noen gang, for å sikre at vi drar i samme retning. Det må jo også sies at usikkerheten er en utfordring. Hvor lenge varer dette? Det påvirker nok flere av oss i måten vi planlegger ulike nye initiativ og satsinger på. Dette ser vi også hos våre kunder, og det er en utfordring. Som Erna Solberg sa: «Nå må vi holde hjulene i gang og sørge for at den midlertidige nedturen ikke påvirker jobbene og familiene på lengre sikt.» Vi har et felles ansvar. Spesielt gjelder dette det offentlige som er en betydelig kunde for flere, blant annet IKT-næringen.
- Å digitalisere det offentlige Norge er mer enn en mulighet nå. Det er også et ansvar. Dessverre har vi sett eksempler på store offentlige aktører som ønsker reduserte timepriser som en følge av at mange ansatte fra leverandører sitter på hjemmekontor. Dette er ikke tiden for å ta foten av gassen. Tvert imot. Det er nå vi skal gi gass og ruste Norge for tiden etter krisen.
Hvilke av myndighetenes tiltak har hatt størst betydning for bransjen, og hvilke nye tiltak vil være viktig i tiden fremover?
- Det er viktig at regjeringen nå ser muligheter i krise og støtter tiltak som kan gjøre oss konkurransedyktige i et globalt perspektiv på sikt. Vi kommer nok til å se fortsatt krevende tider for det private næringsliv. Myndighetene bør derfor se på muligheter for å iverksette nye tiltak for å veie opp for nedgang i omsetning. NHO trekker blant annet frem helse og IKT som to aktuelle områder. Dette er en god idé. Politikerne kan slå to fluer i en smekk: Utnytte mulighetene som ligger i innovasjon og teknologi til å levere bedre og mer effektive offentlige løsninger, samtidig som de sikrer at det blir skapt arbeidsplasser i en fremtidsrettet og kunnskapsbasert næring. Norge trenger en digital offentlig sektor, og de digitale næringer trenger offentlige kunder. Myndighetene bør også motivere og investere i digitale løsninger som fremmer bærekraft, spesielt innen industri og olje og gass. Vi må gjennom krisen skape et «momentum» også for det grønne skiftet gjennom støtte til bedrifter som jobber mer ressurseffektivt og grønnere.
Hva tenker du om framtiden? Hvordan vil koronakrisen endre/påvirke din bransje framover?
- Jeg skulle ønske vi kunne spå framtiden. Det kan vi ikke, men jeg tror vi vil se store endringer i vår arbeidshverdag, reisevaner, digital samhandling og sosiale interaksjon. Det blir et før og etter. Mulighetene ligger i et digitaliseringsløft spesielt innen det offentlige, som vil føre til bedre og mer tilgjengelige tjenester for oss innbyggerne. Det vil berøre alle kritiske samfunnsfunksjoner vi alle er avhengig av; fra liv og helse til bank og finans, og ikke minst industrien og SMB-ene våre. Det kan bli vel og bra, men det er avhengig av at vi satser og ikke kansellerer påbegynte prosjekter ved å hevde force majeure eller utsetter planlagte initiativer. Vi må stå sammen for å sikre at norsk næringsliv og offentlig sektor skal ha de beste digitale løsningene fremover - som gjør oss konkurransedyktige i et globalt perspektiv.
- Det jeg er bekymret for, er hva alt dette gjør med oss som mennesker. Jeg er redd vi blir mer isolerte. Spesielt tenker jeg på de som er enslige blant oss. På mange måter frykter jeg et samfunn som er «timet og tilrettelagt», som Olsenbanden sier, men at det gjør at vi blir mindre avhengig av hverandre i arbeidshverdagen. Allerede kjenner jeg på at jeg ser mindre til folk enn jeg pleier. Som en ekstrovert, tærer det på over tid. Hva det gjør med oss som samfunn, har jeg også fundert en del på. Blir noen grupper mer underrepresentert enn andre? Ser vi ekstroverten på jobb, mens introverten holder seg hjemme? Da er jeg redd vi mister det viktige mangfoldet som driver oss fremover.
Kan koronakrisen også være en anledning til å styrke Bergensregionens posisjon og konkurransekraft? I så fall, på hvilken måte?
- Ja, det tror jeg. Jeg tenker Bergen kan bli en enda mer relevant aktør i et mer digitalt samfunn. Vi trenger ikke å dra til Tigerstaden for de spennende prosjektene, men vi kan drive dem fra Vestlandet, selv om kunden er i Oslo eller New York. Nye teknologiske løsninger og ny digital hverdag vil gjøre det lettere å samhandle på tvers av regioner, og land. Muligheten ligger i at distribuerte samhandlinger blir mer «vanlig». Da handler det om å sette kompetansen vår på kartet, og ikke minst være et forbilde i samhandling på tvers. Vi er en liten by og region og har alle fordeler med å se synergier på tvers. Det er jo egentlig lettere å samarbeide når vi er mindre, og så eksporterer vi denne samarbeidskulturen utover våre grenser. Som bergensere er vi jo heller ikke så beskjedne. Vi burde oftere våge å si «look to Bergen». Vi har et fantastisk universitets- og høyskolemiljø. Vi skarrer på r’en og har glimt i øyet. Vi våger å være ærlige og direkte. Bergen har et unikt maritimt miljø, vi har et miljøengasjement som smitter, og vi er ledende innen forskning og teknologi. Verden – here we come!
