Fornybarkonferansen samlet nok en gang fullt hus, og temaet er mer høyaktuelt enn noensinne. Hovedbudskapet fra en rekke innledere er at det haster veldig med å fatte noen tøffe avgjørelser som kan bane vei for mer fornybar energiproduksjon i Norge.
– Helt uvirkelig
– Norge går mot et energiunderskudd i før 2027. Norge, som har verdens beste forutsetninger for å levere fornybar energi! Det er helt uvirkelig, sier Åslaug Haga, administrerende direktør i Fornybar Norge, en landsomfattende interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for hele fornybarnæringen. Haga står fast på at Stortinget har abdisert i energipolitikken.
– Stortinget ratifiserte med stor begeistring Paris-avtalen. Alle måtte jo forstå at dette ville få enorme konsekvenser for energisystemet vårt. Men politikerne har ikke hatt en ærlig diskusjon med det norske folk om dette.
– Du var jo selv olje- og energiminister? antydet ordstyrer Johannes Magnus fra Bergen Næringsråd.
– Det er 15 år siden. Nå ser vi at en rekke land kjører fra oss, mens vi setter oss mål om å øke produksjonen av fornybar energi med 40 TWh frem mot 2030. Det går ikke i hop uten tøffe avgjørelser. Og det hjelper i hvert fall ikke at regjeringen innfører et skattesystem med tilbakevirkende kraft som skremmer alle utenlandske investorer vekk.
Olje- og energiminister Terje Aasland valgte å sende statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) til Bergen i sitt sted. Hun vedgår at situasjonen er alvorlig.
– Produksjon av fornybar kraft innebærer alltid konflikter, enten det skjer på land eller til havs. Vi forstår at det haster, men vi trenger en debatt som får frem hvor viktig fornybar kraft faktisk er.
Erna Solberg ble spurt om hvorfor ikke hennes regjering (2013-2021) gjorde mer for å øke produksjonen og distribusjonen av fornybar energi.
– Så sent som i 2019 tilsa prognosene at det fremtidige behovet var håndterbart. De to neste årene endret dette seg veldig. Vårt litt langsomme forvaltningssystem er ikke rigget for de dramatiske endringene vi nå ser i energisektoren.
– Forvaltningssystemet for elektrisk kraft er utrolig ineffektivt, sammenlignet med det som gjelder olje og gass.
Hilde Tonne, konsernsjef i Statnett
Tøffe avgjørelser
Flytende vindturbiner i Nordsjøen vil neppe kunne levere store mengder kraft før tidlig på 2030-tallet. Før den tid er det først og fremst oppgradert vannkraft, litt sol og mye landbasert vindkraft som kan bidra til at vekstmålene nås. Vindturbiner på norsk jord er svært kontroversielt, ikke minst etter høyesterettsdommen om vindkraftparken på Fosen.
– Det kompliseres ytterligere av at norske kommuner i stor grad får avgjøre sakene selv. De ba om dette, men nå ser vi at flere kommuner kommer tilbake og sier at det er for vanskelig. Dette er svært tøffe avgjørelser, sier Erna Solberg. Åslaug Haga mener likevel at det er mulig å ta igjen noe av det tapte.
– Vindkraft på land er mulig der det kan skapes lokal aksept. Mer effektive konsesjonsprosesser og mye kapital – trolig opp mot 300 milliarder kroner – er også nødvendig.
Vindkraft på land er mulig der det kan skapes lokal aksept.
Åslaug Haga, adm. direktør i Fornybar Norge og tidligere olje- og energiminister
Hilde Tonne, konsernsjef i Statnett, peker på at det fortsatt vil være et kraftoverskudd i Norden. – Men det er ikke takket være Norge. Sverige har bygget ut mye vindkraft på land, og vil ha et overskudd i lang tid fremover. Det samme har Finland gjort, og Danmark er i balanse. Hun understreker at konfliktene mellom landbasert vind og reindrift, eller havvind og fiskeri, er høyst reelle og at disse må tas på alvor.
– Men vi kan ikke fortsette å gå i ring. Dette krever aktive, kloke valg. Om vi ikke klarer dette, flyttes store investeringer til Sverige i stedet.
LO-sekretær Are Tomasgård var medlem av Energikommisjonen, som nylig anbefalte at kraftproduksjonen økes med 40 TWh frem mot 2030.
– Det skjer enormt mye i Europa, og alt har eskalert etter invasjonen av Ukraina. I USA er IRA (Inflation Reduction Act) sterkt favoriserende for amerikanske, grønne investeringer. Da kan ikke vi sitter her oppe i Norge og si at alt ble så stort og vanskelig. Jeg er veldig bekymret for tempoet.
– Forvaltningssystemet for elektrisk kraft er utrolig ineffektivt, sammenlignet med det som gjelder olje og gass. Vi trenger et forvaltningssystem preget av at man faktisk ønsker verdiskaping, sier Hilde Tonne.
Fornybarkonferansen er et samarbeid mellom Bergen Næringsråd, Norsk Klimastiftelse, Eviny, Sparebank1 SR-Bank og Universitetet i Bergen.
