- Som destinasjon for internasjonal filmproduksjon er den største utfordringen at regjeringen ikke har tatt ordentlig tak i insentivordningen. Politikerne må nå kjenne sin besøkelsestid for å sikre at internasjonale og lokale filmproduksjoner blir gjort i Norge, sier Sigmund Elias Holm i Vestnorsk Filmkommisjon.
__________________________________________________________
Navn: Sigmund Elias Holm
Tittel: Avdelingsleder
Organisasjon: Vestnorsk filmkommisjon (del av Vestnorsk filmsenter)
Kjernevirksomhet: Utvikle Vestland og Møre og Romsdal som destinasjon for internasjonale filmproduksjoner
__________________________________________________________
Hvordan er situasjonen i din bransje i disse dager?
- Det er naturligvis en uro for hvor langvarig unntakstilstanden blir, og for hvordan markedet og verden utvikler seg. Akkurat nå er det veldig mye aktivitet fra store internasjonale prosjekter. Det er to Netflix-produksjoner i sving i Hardanger, og en ikke ukjent filminnspilling i Hellesylt og Åndalsnes.
- For det lokale produksjonsmiljøet kunne krisen truffet på et verre tidspunkt. Filmer som Astrup og Tunnelen hadde fullført gode løp på kino, og flere av produsentene har fullt trykk på utvikling av en rekke svært spennende filmer og serier.
- Samtidig har det vært mange kostbare utsettelser. Av pågående prosjekter hos Vestnorsk filmsenter har 1/3 blitt utsatt, og det har sin pris både materielt og mentalt.
- Nå ser vi frem til BIFF (7. – 18. oktober), og håper at også kinoene kommer seg helskinnet gjennom krisen.
Hva kjenner dere på som den største utfordringen?
- Usikkerheten. Det er risikabelt å sjøsette kostbare produksjoner for uavhengige selskaper. En rekke europeiske land har derfor innført statlige avbruddsgarantier for å få gjenstartet både lokal og internasjonal film- og dramaproduksjon. Her forventer vi at også Norge følger opp.
- Som destinasjon for internasjonal produksjon er den største utfordringen at regjeringen ikke har tatt ordentlig tak i insentivordningen. Her har ikke regjeringen levert på Granavolden-plattformen, og vi hadde forventninger til fase 3-tiltakene som ikke ble møtt.
- Gitt den usikre tidshorisonten i koronaens tid, er det et stort behov for en løpende og regelstyrt insentivordning. Slik situasjonen er nå, må produksjoner som har Vestlandet til vurdering i 2021 ta høyde for uvisse rammevilkår. Når andre land som er med i dragkampen tilbyr automatiske ordninger, betyr det at vi alltid starter med et mål eller to i mot. Vi har gjort det klart overfor departementet at dette er en tid for å gi norske selskaper konkurransedyktige rammevilkår.
- Vi er også avhengig av at andre deler av næringskjeden kommer seg gjennom krisen. Her har kinoene, distributører og andre aktører helt andre utfordringer.
Hvilke av myndighetenes tiltak har hatt størst betydning for bransjen, og hvilke nye tiltak ville være viktig i tiden fremover?
- De generelle ordningene har vært til god hjelp for å holde mange aktører i og rundt filmbransjen flytende. Regjeringen skal også berømmes for at de tilpasset innreiserestriksjonene til Mission: Impossible og tilsvarende produksjoner. De største filmene legger produksjon til flere europeiske land, så for å få folk tilbake i arbeid var det helt avgjørende at Norge la seg på samme linje som resten av Europa i dette spørsmålet.
Samtidig savner vi mer offensive tiltak for filmsektoren, og har forventninger til at regjeringen følger etter andre land også når det gjelder en statlig avbruddsgaranti og en konkurransedyktig insentivordning.
Hva tenker du om fremtiden?
- Optimisme er drivstoffet i denne jobben. Den globale etterspørselen etter filmer og serier har aldri vært større, og produsentene etterspør trygge havner for produksjon. Det er flere store prosjekter med Vestlandet i kikkerten for 2021.
- At Mission: Impossible returnerer til Vestlandet med mangedoblet budsjett er en enorm tillitserklæring, og en stor fjær i hatten for den norske bransjen som leverer til produksjonen. Sammen med kommende lansering av filmer som Dune (Stadlandet), Black Widow (Sunnmøre) og James Bond (Atlanterhavsveien) gir dette oss en helt ny tyngde som en ettertraktet og anerkjent destinasjon. En insentivordning på linje med andre land kan forløse et virkelig spennende eventyr!
Hva er så langt den mest negative konsekvensen av pandemien for din næring? Og den mest positive?
- Det er mange små selskaper i filmbransjen, som bærer produksjoner med store budsjetter. Reiserestriksjonene setter en stopper for mange filmer og serier som er i produksjon. Mange frilansere livnærer seg av oppdragsfilm og av arrangementsmarkedet, og merker at deler av samfunnet har stoppet opp.
- Redselen fremover er at deler av verdikjeden skal bryte sammen, og finansieringskilder tørke inn. Blir krisen langvarig, vil de store globale aktørene bli enda mer dominerende.
- En mindre bekymring, men som man likefullt kjenner på, er bortfallet av fysiske møteplasser. I en bransje som er drevet av relasjonsbygging og kreative samarbeid, er det krevende. Vi har som alle andre omfavnet Zoom og Teams. Det har så klart en positiv side – verden rykker nærmere, men samtidig er det begrenset.
- Det mest positive har nok vært at Norge har klart å holde smittetrykket nede. Vi har en spredt befolkning med mye plass og lite smitte, og bransjen får nå øynene opp for at det er mulig å gjennomføre trygge produksjoner her.
Er denne høsten annerledes enn du trodde den skulle bli da pandemien traff oss?
- Det tok noen uker å forstå at denne situasjonen skulle bli den nye normalen. Da var det nok ikke mange som hadde trodd at vi nå skulle ha den største produksjonen i verden her i fjordene.
Kan koronakrisen også være en anledning til å styrke bergensregionens posisjon og konkurransekraft? I så fall, på hvilken måte?
- En fortsatt god håndtering av smittesituasjonen vil styrke vår konkurranseposisjon fremover. Produsenter ser etter trygge steder å gjennomføre produksjonene. Det er svært få regioner i verden som nå huser en produksjon av samme størrelse som Mission: Impossible. Samtidig håper jeg koronakrisen gir regjeringen anledning til å ta grep som styrker vår posisjon. Dette er jo en tid for å stimulere aktivitet i Norge.
