Norsk næringsliv er plassert på sidelinjen i EU

USAs inflation reduction act (IRA) har utløst en kjedereaksjon verden rundt. EU svarer med en egen subsidieforordning; Net-Zero Industry Act (NZIA). Nok en gang ser vi klart og tydelig konsekvensene det får for næringslivet at Norge ikke sitter ved bordet i Brussel.
  • Publisert fredag 30. juni 2023

IRA skal utløse 370 milliarder dollar i investeringer innenfor grønn industri i USA. For mange vil det lønne seg å legge investeringene til andre siden av Atlanteren, slik som BT kunne melde forrige uke at Corvus Energy nå ser seg nødt til å vurdere.

Når EU svarer, løper vi risikoen for at norsk industri får denne effekten i vårt nærområde.

For å unngå at norsk industri må starte med nytt handicap i forhold til både USA og EU, i tillegg til de utfordringene vi har i konkurransen mot lavkostland, må NZIA bli innlemmet i EØS-avtalen. Det vil være mulig. Er vi heldig, får vi være med på en bilateral ordning mellom EU og USA hva gjelder IRA også. Men alt avhenger av velvilje fra EU og USA.

EU er et transparent system med høringsrunder, og her kan også ikke-medlemmer sende inn sine innspill. Dessverre går det fortere enn vi klarer å henge med fra utsiden. I motsetning til oppfatningen her til lands, er EUs lovgivningsmaskin i høygir, og det går fort. Påstand om et tungrodd byråkratisk system er i beste fall unøyaktig.  

I praksis betyr det i dette tilfellet at de norske høringsinnspillene i realiteten kommer alt for sent til å ha en reell betydning for utfallet. De som bestemmer innholdet i NZIA, er de som har en plass ved bordet.

Dette bidrar til at norske aktører i praksis ikke opererer på like vilkår som resten av Europa. Våre viktige interesser blir ikke vurdert.

En subsidiespiral som vi nå ser verden rundt kan ha svært uheldige konsekvenser, og bruken av statsstøtte er en helt egen debatt. Men fakta er at vi står overfor vår tids største paradigmeskifte, og det krever flere verktøy å få ting på beina.

I den situasjonen vi nå står i, hvor både USA og EU aksjonerer, er alternativet vårt å stå igjen på perrongen mens kapitalen er på vei ut av landet. (I parentes bemerket; på et tog som harmoniserer med resten av tognettet i Europa takket være EUs fjerde jernbanepakke – som vi heller ikke skal være med i, tydeligvis).

Konsekvensen av å stå på perrongen mens andre bygger den grønne industrien kan være katastrofal. Vi har ikke råd til ti tapte år for norsk industri.

Publisert i Finansavisen.

Våre hovedsamarbeidspartnere