Da James Bond-jakten ble lagt på broen på Atlanterhavsveien la de mest ihuga fansene nesten 1 million kroner på bordet for å besøke filmlokasjonen i etterkant. Norge må kjenne sin besøkelsestid. Vi trenger en filmintensivordning som trekker de store filmene og de store pengene til Norge og norsk filmindustri. Det vil gi arbeidsplasser, norgesreklame og inntekter.
Et annet eksempel er da Tom Cruise la ut et bilde av Prekestolen på Instagram. Da fikk han nesten 600.000 likes.
Det er en så enorm norgesreklame at vi ikke skjønner det selv. Leder for Norsk Filmkommisjon, som er lokalisert på Vestlandet, Meghan Beaton sier til BT: «I 2021 ville filmer og serier investere 1,7 milliarder kroner i Norge.» Problemet er bare at det ikke skjedde!
Ordningen hun viser til er filminsentivordningen. Svært mange andre land og delstater ser verdien av slike tiltak. Men, ikke her i Norge: «I fjor var potten på 100 millioner kroner, i år har den blitt redusert til 55 millioner. Dette vil utløse maksimalt 220 millioner kroner til investeringer i Norge.» forteller Beaton til BT.
Andre steder er det automatikk i ordningen – i Norge er disse 55 millionene alt vi har å flagge med.
Filminsentivordningen innebærer ikke at vi som stat må betale noe. Det er en refusjonsordning, der produksjonsselskapene i praksis får igjen momsen. Norge gir avkall på den, mot at det legges store pengesummer igjen i små lokalsamfunn som har spektakulære omgivelser som ikke tidligere har vært på film. Den potensielle turisme-effekten er ikke like lett å prissette. Til sammenligning er det byer i Kroatia som opplever en massiv turistboom etter Game of Thrones brukte de som bakteppe. Kjente lokasjoner blir attraksjoner. Trolltunga er et eksempel på det. Odda er til og med en snakkis i India og tyske turoperatører lager Ragnarok-reiser i kjølvannet av Netflix-serien.
Det sies at Peter Jackson opprinnelig ønsket å spille inn Ringenes Herre-trilogien i Norge, men la det til New Zealand nettopp på grunn av at denne ordningen ikke er regelstyrt.
Det er noe bakstreversk over å ikke henge med i timen her. Hollywood-fotografene er konstant på jakt etter nye, imponerende lokasjoner. Norge har ikke blitt mye brukt. Star Wars på Finse og Kirk Douglas på Rjukan blir for få eksempler når vi bor i verdens vakreste land.
Vi har en unik sjanse til å posisjonere oss som ett av landene der en kan skape helt unike bilder til film. Vi har fortsatt uberørt, vill natur, mektige fjell, dype fjorder, skoger og vakre byer. New York, Paris, London, Roma er kjente og mye brukte filmlokasjoner. Når bransjen er på jakt etter nye, friske omgivelser, så er vi i topposisjon.
Men så har vi en av de dårligste ordningene. En ordning som gjør at de sitter i Holly-, og Bollywood og bestemmer, ser oss som uaktuelle.
Fra land vi konkurrerer med rapporteres det om et raskt økende produksjonsnivå, investeringer i nye filmstudioer og virtuell teknologi. I Storbritannia ble det i 2021 produsert film- og serieproduksjoner for utrolige 70 milliarder kroner, opp 30% fra nivået før pandemien. Her hjemme peker pilene nedover. Søknader til insentivordningen går ned.
Interessen for Norge falmer i takt med tapt konkurransekraft, når potensialet og mulighetene er som størst.
Vi ønsker å be politikerne om å få klarhet i hvordan ordningen kan bli halvert, på tross av politiske føringer og vedtak om det motsatte.
Arbeiderpartiet gikk til valg på å gjøre ordningen regelstyrt. Mener de nå noe annet? Kulturdepartementet har så langt ikke villet svare, men vårt spørsmål er; Når kan vi få en fungerende, regelstyrt ordning også i Norge? Når skal dere holde det dere lovet?
