Nøkternt budsjett

Regjeringens forslag til statsbudsjett følger opp skatteforliket og tidligere løfter på samferdsel. Samferdsel er en vinner, men i Hordaland er det det mest planleggingsmidler, siden våre store prosjekter har forventet oppstart i 2021. Her er vår første gjennomgang av budsjettdokumentene.
  • Publisert mandag 16. januar 1995

Regjeringens forslag til statsbudsjett følger opp skatteforliket og tidligere løfter på samferdsel. Samferdsel er en vinner, men i Hordaland er det det mest planleggingsmidler, siden våre store prosjekter har forventet oppstart i 2021. Her er vår budsjettgjennomgang.

Ingen krisepakker
At regjeringen velger å ikke legge penger på bordet til såkalte «krisepakker» for Vestlandet, er helt i tråd med det våre medlemmer har signalisert hele tiden, også i de tøffe årene de har vært gjennom. Fravær av krisepakker bør ikke hindre regjeringen i å bruke ressurser på målrettede tiltak som vil bidra til økt produktivitet og verdiskaping i den landsdelen som allerede står for 60 prosent av verdiskapingen i havnæringene, nemlig Vestlandet.

Signalene fra våre medlemmer er tydelige. I tillegg til bedre rammevilkår ønsker de seg tiltak som sikrer og bedrer tilgangen på kompetanse og en klart forbedret infrastruktur (Hordaland og Sogn og Fjordane har fortsatt landets dårligste veier).

Bergen Næringsråd mener:
Bedre rammevilkår og forutsigbarhet i form av redusert formuesskatt og arbeidsgiveravgift er det næringslivet etterspør. Dette er bare delvis imøtekommet i statsbudsjettet. 

Følger opp skatteforliket
En reduksjon av selskapsskatten til 23 prosent og lavere formuesbeskatning av aksjer (80 prosent av verdi) er i tråd med skatteforliket. At regjeringen foreslår utsatt skatt på eierandeler i skatter eller på aksjeopsjoner, trekker i samme positive retning. Ikke minst for oppstartbedrifter, kan det være et godt bidrag.

Det er gledelig at regjeringen har ambisjoner om å fjerne eiendomsskatt på produksjonsutstyr og -installasjoner i løpet av fem år. Det er mindre gledelig at momsen på reiselivs- opplevelses- og transportnæringen økes fra 10 til 12 prosent.

Vi hadde likevel ønsket oss sterkere kutt i formuesskatten, ikke minst fordi næringslivet i vår landsdel har en høyere andel familie- og privateide bedrifter enn landsgjennomsnittet og fordi næringslivet i vår del av landet er sterkt eksponert for oppkjøp fra utlandet.

Bergen Næringsråd mener:
Formuesskatten bidrar til ulike konkurransevilkår, til ulempe for norsk eierskap. Den bør reduseres med mål om fjerning på sikt. Momsøkning er uheldig for resielivs- opplevelses- og transportnæringene. som er så viktige for vår landsdel. 

Samferdsel/Infrastruktur
Det er satt av midler som sikrer fremdrift for E39 Svegatjørn – Rådal og Rv555 Sotrasambandet. Det er videre foreslått planleggingsmidler for både E16/Bergensbanen (Stanghelle – Arna og Vaksdal kommune) og E39 (Stord – Os/Hordfast).

Det er også satt av midler til videre utbygging av kollektivnettet i Bergensregionen gjennom oppfølging av de nye byvekstavtalene og avslutningen av belønningsmidler gjennom bymiljøavtalene.

Vi ser med tilfredshet at regjeringen har lagt inn en bevilgning på 100 millioner kroner til mer fiber ut av landet. Dette blir fordelt med en bevilgning på 40 millioner kroner neste år, samt en fullmakt for tilsagn på inntil 60 millioner kroner. Dette er et spørsmål Bergen Næringsråd har jobbet med siden 2013. Vi tar det for gitt at det særlig er Kyst-Norges infrastruktur som skal forbedres med disse midlene.

Bergen Næringsråd mener:
Bergen Næringsråd er positiv til at planleggingsmidlene til de viktige samferdselsprosjektene Rv555 Sotrasambandet, E39 Kyststamvegen (Hordfast) og E16/Bergensbanen er på plass. Vi ser at akkurat på budsjettet for 2018 er det få  store, "gryteklare" samferdselsprosjekter i vår region. men vil understreke viktigheten av at det holdes maksimalt trykk for å sikre så tidlig igangsetting av byggingen på begge prosjektene som mulig.

Havbyen Bergen
Det skal bygges et felles senter for Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for ernæring og sjømatforskning (NIFES) og Fiskeridirektoratet i Bergen. Det gjorde statsminister Erna Solberg klart 3. september etter at det er gjennomført både konseptvalgutredning (KVU) og første runde med kvalitetssikring (KS1) i henholdsvis fjor og i år).

Statsministerens løfte følges opp av en bevilgning i statsbudsjettet til siste runde med kvalitetssikring (KS2). Samlokalisering av marin forskning i Bergen har stått meget høyt på listen over ønsker fra, ikke bare FoU- og forvaltningsinstitusjonene, men også næringslivet (særlig gjennom arbeidet i Ressursgruppe Marin i Bergen Næringsråd) i landets desidert viktigste by for havnæringene.

Bergen Næringsråd mener:
Vi gleder oss over at det sikres fremdrift for samlokalsiering av marin forskning i Bergen. Det er viktig at tempoet holdes høyt, slik at dette nasjonalt viktige prosjektet kan realiseres så snart som mulig. 

Kompetanse
Regjeringen foreslår en styrking av forskning på havbruk og kunnskap om nye marine arter, og foreslår en økt bevilgning til dette på 14 milliarder kroner. De lover også 11 millioner til et forskningstokt i Antarktis, men kutter samtidig i den ordinære driftsbevilgningen til Havforskningsinstituttet med ti milliarder. Hvordan dette samlet vil slå ut, er vi ikke kjent med ennå. Regjeringen legger også inn ressurser til flere studieplasser på IKT.

Bergen Næringsråd mener:
Det er positivt med økte bevilgninger til studieplasser i IKT, men vi hadde også ønsket oss en ytterligere styrking av studieplasser innen programmene som er rettet inn mot havnæringene, slik også UiBs rektor gir uttrykk for. Skal vi nå de høye ambisjonene for havnæringene, må vi også sørge for at vi sikrer tilgang på høyt utdannet arbeidskraft i fremtiden.

Utvidet låneordning
Regjeringen foreslår å utvide låneordningen for kjøp av skip fra norske verft med en garantiramme på 10 milliarder kroner for 2018.

Bergen Næringsråd mener:
Ikke minst for Kyst-Norge er det bra at det legges til rette for flere oppdrag for verftene våre.

Styrking av yrkesfag
Hordaland er et fylke hvor en høy andel (ca 50 prosent) av elevene på vidergående tar yrkesfaglig retning. Det er selvsagt positivt at regjeringen vil sette inn 65 millioner kroner til styrking av yrkesfagene og bedre rekruttering av lærebedrifter.

Bergen Næringsråd mener:
Tilbakemeldingen fra våre medlemmer er at det mest effektive virkemiddelet for å gjøre det mer attraktivt å bli lærebedrift, er senket arbeidsgiveravgift og øke lærlingtilskudd. Sammen med streng etterlevelse av lærlingklausul i offentlige anbud, vil det være en god måte å belønne seriøse bedrifter som påtar seg det samfunnsansvaret det er å ta inn lærlinger.

Mer til VTA-bedrifter
Regjeringen setter av 15 millioner kroner ekstra i neste års budsjett til 125 nye tiltaksplasser varig tilrettelagt arbeid for funksjonshemmede (VTA). Ordningen skal gi et tilbud til uføre som har behov for spesiell tilrettelegging og oppfølging. Friske penger til VTA-bedrifter er gode nyheter for våre medlemmer som innbefattes av ordningen.Bergen er best i klassen på VTA-arbeidsplasser.

Bergen Næringsråd mener:
Vi skulle gjerne sett at økningen her var enda sterkere. Sterk satsing på VTA-plasser er samfunnsøkonomisk meget lønnsomt.

Klagebyen styrkes
Bergen har tidligere fått Konkurranseklagenemd og Pasientklagenemnda. Nå foreslår regjeringen at det skal etableres en ny diskrimineringsnemnd, med sekretariat i Bergen. Sekretariatet til den nye nemnda skal etableres i Bergen 1. januar 2018.

Bergen Næringsråd mener:
Vi kan ikke klage over at Bergen som klageby styrkes.

Våre hovedsamarbeidspartnere