- Etter normaliseringen av de politiske forbindelsene mellom Norge og Kina uttrykker kineserne et sterkt ønske om å utvikle et nærmere samarbeid med norsk næringsliv. De byr på kapital og et gigantisk marked. Men vi må kjenne vår besøkelsestid og gripe mulighetene før andre tar de fra oss, sier Johannes D. Neteland.
Som sjef for skipsutstyrsleverandøren TTS Group i 16 år frem til 2013 hadde han ansvar for oppbygging av selskapets virksomhet i Kina og utvikling av tillitsfulle kundeforhold til kinesiske verft. I de senere årene har han som partner i rådgivningsselskapet Infima bygget videre på relasjonene til viktige beslutningstakere i den maritime industrien og etablert nye forbindelser i andre deler av det kinesiske næringslivet. I dag jobber hans som rådgiver innen kjøp og salg av selskaper, joint-ventures og etableringer.
Kina ønsker samarbeid
- Fredsprisen i 2010 la sterke begrensninger på forbindelsene mellom folk og næringsliv i våre to land, men etter at den politiske floken endelig ble løst i vinter har kineserne vist sterkt økende interesse for å komme i inngrep med Norge og norske virksomheter. For å utnytte de enorme mulighetene som ligger i verdens nest største økonomi og mest folkerike land kreves det imidlertid at også vi tar nødvendige initiativ for å skape dialog og få til et samarbeid. Enkelte har klart dette meget godt, men i deler av næringslivet kan det likevel virke som om man ser på Kina mer som en trussel enn som en mulighet, fremholder Neteland.
- Mitt budskap er at vi i Norge, og kanskje spesielt i Bergensregionen, nå må kjenne vår besøkelsestid, og vise frem vår kompetanse og våre fortrinn. Det er nok av næringslivsdelegasjoner og -representanter fra andre land som mer enn gjerne vil utveksle idéer, varer og tjenester med kineserne hvis vi ikke griper de mange mulighetene som finnes.
Vil satse milliarder på havrom
Selv kommer Neteland bare i løpet av dette året til å gjennomføre ti reiser til Kina som rådgiver og mellommann for oppdragsgivere både i Kina, Norge og andre europeiske land. I Shanghai er Infima representert med to kinesiske medarbeidere. Også i Norge har selskapet en medarbeider fra Kina, og kan dermed også tilby tjenester som bygger bro over språklige og kulturelle forskjeller.
- Kinesernes interesse for den type virksomhet, teknologi og kompetanse som kjennetegner Norge er betydelig. De er nå i sluttfasen med å etablere et fond i det de definerer som havrom, det vil si fiske, havbruk, skipsfart, olje og gass. Målet er å kunne benytte 60 milliarder kroner til investeringer på dette feltet, både i og utenfor Kina. For oss åpner dette uante muligheter, både med hensyn til salg av varer og tjenester og når det gjelder tilgang på kapital til forskning og utvikling av nye produkter.
- Denne investeringsiveren innebærer at vi også vil kunne se at norske bedrifter blir overtatt av kinesere. Er du like positiv til en slik utvikling?
- Min erfaring er at jeg mye heller ville ha jobbet i en bedrift med kinesiske eiere enn i en med amerikanske eiere. Elkem og riggselskapet COSL er to eksempler på hvordan Kina utøver sin eierrolle med flid og langsiktighet, og med stor respekt for den jobben ledere og medarbeidere i bedriftene gjør. Volvo er et stjerneeksempel på hvordan kineserne har klart å løfte en stor virksomhet som var på felgen, og bidratt til å trygge sysselsettingen også i «hjemlandet» Sverige. Holdningene deres preges ikke av å være «besserwisser», men av stor nysgjerrighet og respekt for vår inkluderende ledelseskultur og arbeidslivsmodell.
- Like fullt anerkjenner de ikke vårt demokratiske styresett og de elementære rettighetene som følger av dette. Ser du ikke det som et problem for utvikling av samarbeid?
- Møter du en fra den sterkt voksende middelklassen i Kina vil du oppdage at det store og det hele lever og tenker som oss. Menneskene og samfunnet preges av et grunnleggende ønske om en utvikling basert på fred, ro, harmoni. De skyr alt som kan rokke ved denne stabiliteten; mange vet av egen erfaring fra Maos kulturrevolusjon hvor destruktive følgene av det motsatte kan bli. President Xi Jinping oppleves som en garantist for fortsatt fremgang og internasjonal samhandling.
- Hvordan kan norske myndigheter bidra til å styrke samarbeidet med Kina?
- Mitt inntrykk er at regjeringen utøver stor aktivitet for at den politiske normaliseringen i forholdet mellom Norge og Kina skal føre til økt samarbeid og samhandling på det økonomiske og kulturelle området. Denne bevisste holdningen håper jeg også forplanter seg hos politikere og myndigheter regionalt og lokalt. Bergen kommune inngikk i 2010 en vennskapsavtale med Dalian, en by med fem millioner innbyggere nord i Kina som blant annet har store skipsverft. Tiden bør nå være inne for å ta opp tråden, og invitere kineserne til et besøk for å legge grunnlag for et utviklende samarbeid så vel innenfor næringsliv som kultur, utdanning og forskning.
Johannes D. Neteland (t.v.) sammen med ambassadør Svein Sæther og administrerende direktør Marit Warncke i Bergen Næringsråd på en delegasjonsreise i Kina. – Bergen kommune og lokale næringsaktører bør invitere representanter fra vennskapsbyen Dalian på besøk til Bergen, oppfordrer Neteland.
