BT viser oss lørdag 4. mars tomme lokaler. Byarkitekten Maria Molden er med og utfordrer Bergen Næringsråd til å samordne. Det er en utfordring vi tar. Men samordning er ikke nok. Det må legges til rette for at det er mulig å fylle lokalene. Der har man langt å gå.
Debattinnlegg av næringspolitisk sjef Tom-Christer Nilsen i Bergen Næringsråd, publisert på bt.no 15. mars 2023
Stikkordene for å fylle lokalene er folk, fleksibilitet, fellesskap, forutsigbarhet og fakta.
Først til fakta. De har vi, men de ignoreres. I sentrumsregnskapet for Bergen fremstår disse som tydelige og ubehagelige. Bergen sentrum er ikke en handelsmessig magnet som drar inn kunder og folk. I bergensområdet er det bare en av ti som foretrekker sentrum som handleområde. Det er de som bor i og nær sentrum, som utgjør hovedtyngden av handelskunder – med unntak av turistene.
Bergen sentrums andel av totalhandelen gikk ned med 1/5 mellom 2008 og 2019, fra cirka 26 til 21 prosent av totalen. Det kan synes rart – i hele perioden har den politiske målsettingen vært mer aktivitet i sentrum. Politikken er å gjøre sentrum mer attraktivt ved å fjerne biltrafikk. Konsekvensen er nok at sentrum er mindre tilgjengelig for dem som ikke bor der. Enten ved at det tar lengre tid å komme dit, eller fordi det blir dyrere.
En økt kollektivbruk, og ingen økning i biltrafikk til sentrum over disse årene, har ikke gitt økt andel handel i sentrum. Dette er et ubehagelig faktum, og selv om Cowi i 2019 leverte en rapport som skulle tilsi at dette ikke er et problem, er hovedutfordringen at Bergen sentrum ikke er attraktiv nok for handel for dem som ikke bor der.
Redusert andel av handel betyr redusert behov for lokaler. Da må lokalene endre bruk. I et innlegg fra Martin Sande i BT 10. mars viser han at det slett ikke er enkelt, selv for helt banale bruksendringer. Fleksibiliteten mangler.
Byarkitekten er helt sikkert enig med oss i at det er folk som er grunnlaget for næringsaktivitet i Bergen sentrum. Her er også noe av kortslutningen i politikken. En kan lage en by med lite bilbruk, men da må det bo flere mennesker tettere på og i sentrum. Dersom kundegrunnlaget er på plass, vil ikke bare ledige lokaler fylles opp. Da vil det være ventelister for å slippe til.
Flere folk må bo i sentrum. Vi gleder oss nå over at en privat reguleringsplan for 246 boliger på Nøstet er godkjent. Det tok åtte år, som er helt vanlig. Andre private byutviklere i sentrum får avslag eller gir opp lenge før målstreken.
Dersom en starter i dag med å regulere for flere boliger og kunder til tomme lokaler, er det altså først i neste tiår at planen er godkjent. Fleksibilitet og forutsigbarhet mangler. Det tar for lang tid.
Fakta er også at det ikke er alle deler av Bergen sentrum som fremstår like attraktivt for å fylle lokaler. 20. mars diskuterte vi Vågsbunnen på Litteraturhuset. Mange av de tomme lokalene er i dette området. Det bør være åpenbart for byarkitekten, som holder til i samme område, at det ikke er leiepriser som er årsaken til at lokaler står tommer her. Folk må trives med å ferdes her.
Maria Molden peker på at «forventningen om høy husleie» er direkte ødeleggende for bylivet. Påstanden innebærer en undervurdering av gårdeiere. Skal deres investeringer kunne forsvares, kreves det forutsigbarhet. Det siste har Bergen kommune i begrenset grad bidratt med.
For næringsdrivende er ikke byutvikling en teknisk øvelse. De har ikke tid til å tegne drømmenes by, men må forholde seg til krav, avslag på bruksendringer og overlevelsen i utrygge nærområder. På toppen av dette kommer galopperende strømutgifter og økte priser og renter.
Vi trenger en byutvikling basert på fem F-er:
- Fakta – legges til grunn uten fordommer for å ta riktige beslutninger.
- Folk – flere folk i sentrum som beboere og kunder. Det krever planfremdrift og mobilitet.
- Fellesskap – løsninger som koordinerer og gjør det enklere å bruke sentrum, som f.eks. midlertidige leiekontrakter og en norsk business improvement district-modell.
- Fleksibilitet – lettere å få dynamisk endret bruk i tråd med etterspørsel og muligheter, og f.eks. midlertidige kontrakter.
- Forutsigbarhet – planer må håndteres hurtigere og forutsigbart. Rammebetingelse og mobilitet må bli bedre.
