Kode omfatter ikke bare «Permanenten», i dag er museet så mye mer.
Kode forvalter verdensarv. Edvard Griegs Troldhaugen, Ole Bulls villa Lysøen, Harald Sæveruds Siljustøl, Munch-samlingen og andre skatter, unike i verdenssammenheng. Vi har verdens tredje største Munch-samling her i byen. Rasmus Meyers Samlinger består av uvurderlige kunstskatter, med malerier av Nikolai Astrup, J. C. Dahl og andre storheter.
Da Den Permanente Utstillingsbygning, på folkemunne kalt Permanenten, ble reist i sin tid, var det i et storslagent samarbeid mellom organisasjoner, det offentlige og privatpersoner. Bygningen sto ferdig i 1896. Ideen oppsto fra «Bergen Haandværks- og Industriforening», som i dag er en del av Bergen Næringsråd.
Planene som ble lansert, var for et museum som kunne huse både Bildegalleriet, Kunstforeningen, Fiskerimuseet og Kunstindustrimuseet. Permanenten gikk seinere over på kommunale hender og tjener i dag fortsatt museumsformål innlemmet i Kode. Dette er noe Bergen og bergensere har hatt eierskap til i generasjoner og som er en del av vår felles lokale identitet og kulturarv.
Men når husleie, lønn og sikkerhet er betalt, står Kode med fem millioner kroner i minus, med blodrøde tall.
Det er før publikum har sett en eneste utstilling eller hørt en eneste konsert. I dag er den økonomiske situasjonen så alvorlig at Kode 1 skal stenges på hverdager.
Da Sir George Martin (produsenten til The Beatles) besøkte Bergen i sin tid, insisterte han på å få komme til Troldhaugen for å oppnå sin største drøm – å spille på flygelet til Edvard Grieg. Komponisthjemmene spiller en viktig rolle utenfor Norge. Til Lysøen kommer det årlig amerikanere, vi har til og med hørt historier om vielser i løkkuppelen. De valfarter fra alle verdenshjørner. År etter år. Sett fra Asia eller USA er det nettopp disse storhetene som Ole Bull, Edvard Grieg og Edvard Munch som i stor grad er det Norge er kjent for.
Det er dette som er blant våre mest kjente turistattraksjoner. Tenk for en skandale det ville vært om man hadde reist halve kloden og så møtte opp på British Museum og fant ut at det var stengt fordi de manglet penger fra statlig hold.
En kan sikkert diskutere i det vide og brede hva som er årsaken til Kodes dramatiske nåværende økonomiske situasjon. Om det var avgjørelser fra 1980-tallet eller fordelingsstrukturer av nyere tid som er årsaken, er uinteressant. Situasjonen er som den er, den må ordnes opp i.
Både Kode og Bergen Næringsråd har stor tro og håp om at det kommer en løsning. I mellomtiden er det viktig at Bergen tar innover seg at intet er for evig og at vår identitet ikke kan tas for gitt i fremtiden.
Kode fortjener en forutsigbar og bærekraftig finansieringsmodell. Når det gjelder kultur, er Bergen fortsatt hovedstad.
