En ny rapport utarbeidet av Bergen Næringsråd viser at kulturlivet skaper milliardinntekter for Bergen. Nå vil bransjen at det skal bli enklere å arrangere og skape liv når samfunnet åpner opp.
Før koronasituasjonen veltet innover det ganske land, rullet det store summer mellom kultursektoren og andre bransjer. Den nye rapporten estimerer at kultursektoren i Bergen skapte ringvirkninger til omtrent 2,6 milliarder kroner i 2019. Totalen i gamle Hordaland, er på 3,1 milliarder kroner.
En lignende rapport ble laget i 2013, da var den samlede verdiskapingen på 2,3 milliarder kroner. – Mange synes kanskje det går mye penger til kultur, men dette kan sees på som en god investering når tallet på 3,1 milliarder dominerer, sier Ole Reinert Berg-Olsen, medie- og kommunikasjonsansvarlig i Bergen Næringsråd.
Berg-Olsen mener at når alt skal våkne til live igjen, må alle være med:
– Det gjelder publikum, aktører og kommunen, og man må kunne stelle i stand arrangementer uten at man må gå gjennom lange prosesser, og at prosjekter havarerer i en papirmølle. Bergen må bli en «ja»-by for kultur og kreativ næring.
- En storkonsert på Koengen eller i Grieghallen, en forestilling på Den Nationale Scene eller en minifestival på Dragefjellet. Det er det vi savner, å være mange samlet og nyte kulturlivet, var Øyunn Viken i Kultur Vest, Linda Børnes i Stas og Ivar Vogt fra USF Verftet skjønt enige om under BN Live-sendingen om rapporten fredag 12. mars.
Dette er hovedfunnene i rapporten
Hensikten med den nye rapporten, er å få en oversikt over den totale økonomiske- og samfunnsmessige betydningen av kultursektoren i Bergen og Hordaland, som nå er en del av Vestland. Rapporten er laget sammen med Kultur Vest, og ble presentert av Elida Sofie Gurandsrud og Jens Christian Brunstad.
-
Kultursektoren i Hordaland er økonomisk konsentrert med et fåtallaktører som står for store deler av omsetningen og sysselsettingen i sektoren.
Kultursektoren er også geografisk sentralisert da Bergen har nesten 70 prosent av alle foretakene i kultursektoren i Hordaland. De ti største foretakene målt i driftsinntekter og de ti største foretakene målt i antall ansatte er alle i Bergen.
-
Koronapandemien har hatt en stor påvirkning på kultursektoren i 2020. I spørreundersøkelsen oppga 87 prosent av respondentene at deres omsetning ble påvirket negativt som en direkte konsekvens av korona.
-
Kulturtilreisende til Hordaland legger igjen 460 millioner kroner, av de utgjør kulturtilreisende til Bergen den største del av dette beløpet med 361 millioner kroner.
-
Kulturtilreisende til Hordaland bruker 110 millioner kroner på overnatting. Hvis vi tar et gjennomsnitt av 1000 kroner natten per hotellrom så tilsvarer det ca. 110 315 overnattingsdøgn i Hordaland.
-
Kultursektoren i Hordaland skaper etter våre beregninger ringvirkninger til omtrent 3.1 milliarder kroner i 2019. Kultursektoren i Hordaland spiller derfor en sentral rolle for mange andrebedrifters omsetning.
-
Ringvirkningene tilsvarer omkring 1.2 prosent av den totale verdiskapningen totale verdiskapningen som skjedde i Hordaland i2019.
-
Bergen kommune er rangert som nummer 10 på Telemarksforsknings kulturindeks, som innebærer at kommunen har et godt kulturtilbud.
-
81 prosent av respondentene på vår spørreundersøkelse rangerte kulturtilbudet som syv eller bedre på en skala fra en til ti. Det synesrimelig å anta ut ifra vår spørreundersøkelse at kulturtilbudet i Bergen er godt, selv om kommunen ikke er på førsteplass på Telemarksforsknings kulturindeks.
-
Kultur kan ha en påvirkning på samfunnet utover det økonomiske, for eksempel på tilflytting og utdanning. Flere norske kommuner forsøker å bruke kultur som et middel for å tiltrekke seg tilflyttere.
-
Årsakssammenhengen mellom for eksempel kultur og tilflytting er derimot vanskelig å bevise.
Kilde: Kunst- og kultursektorens økonomiske og samfunnsmessige betydning i Bergen og Hordaland / Bergen Næringsråd
For spørsmål om rapporten, kontakt:
