Vi står på terskelen til en periode som vil kreve en enorm omstilling av næringslivet. Ingen andre regioner i Norge er i nærheten av å være så utsatt som Vestlandet. Innovative og grønne offentlige innkjøp vil bidra til å videreutvikle våre verdensledende bedrifter innen energi og i maritim sektor.
Staten gjør offentlige innkjøp for nesten 500 milliarder kroner årlig. Det vil si at de neste ti årene er det 5 000 milliarder som skal brukes og dette blir et av de sterkeste virkemidlene myndighetene har til å bidra til at omstilling av næringslivet. Konkurransen internasjonalt tilspisser seg og vår største handelspartner, EU, stiller strengere krav til nullutslipp og sirkulær økonomi i de kommende årene.
Et godt eksempel på en kraftfull innkjøpsmuskel er når politikerne i Vestland fylkeskommune vedtok «innfasing av nullutslippsteknologi fra 2022 og senest 2024» for hurtigbåter nordover fra Bergen mot Sogn og Nordfjord. Grunnen er åpenbart å kutte utslipp, men også å bygge opp et hjemmemarked og en industri som kan bli et industrielt eventyr for Norge. Likevel kan fylket velge å utsette nullutslippskravet de har vedtatt helt frem til 2028. Vi vet at ny teknologi koster mer i en utviklingsfase, da blir anbudene dyrere, og da må staten inn med penger. Dette handler om forutsigbarhet for et næringsliv som skal satse på nullutslippsteknologi.
Å fortsette med å utsette utslippskrav i offentlige anbud vil få konsekvenser om vi skal utvikle og konkurrere om fremtidens grønne løsninger. Tiden er i ferd med å løpe fra oss, og dette er noen av årsakene:
-
GRØNN KONKURRANSEKRAFT: EUs gigantiske Green Deal er en historisk satsning som vil sette fart i utslippskuttene i nesten alle næringer. Dette vil skape grønn vekst og arbeidsplasser til bedrifter som tar klima og miljø på alvor. Men det betyr samtidig at norsk næringsliv risikerer å bli utkonkurrert når våre europeiske handelspartnere akselerer sitt grønne tempo.
-
EKSPORTGAPET: Blant OECD-land har ingen andre land enn Norge tapt større eksportmarkedsandeler i de siste 20 årene. Samtidig skjer det et kappløp mellom land om å bygge framtidens grønne eksportnæringer. Strengere nullutslippskrav vil bidra til å bygge opp et nasjonalt hjemmemarked og teknologimiljø som vil bidra til å øke eksportandelen.
-
FORUTSIGBARE RAMMEBETINGELSER: Anbud som setter krav om nullutslipp stimulerer fremoverlent næringsliv som trenger langsiktige rammer for sine investeringer, investeringer som i stadig større grad må sikte på nullutslipp, sirkulære verdikjeder og klimatilpasning dersom vi skal nå våre klimamål og avverge klimakrisen.
Norges desidert største eksportsektorer målt i verdiskaping og eksportinntekter er energi, sjømat og shipping. I disse bransjene har vi verdensledende miljøer som nå også leverer fornybare teknologier som kan kompensere for fallende inntekter fra olje og gass. Her må staten aktivt sette krav som stimulerer til at Norge tar en posisjon i utvikling og produksjon av batterier, hydrogen og ammoniakk til skipsfart, utvikle den mest konkurransedyktige havvindteknologien, fange, transportere og lagre co2, og sikre verdens mest bærekraftige sjømatproduksjon, for å nevne noen.
Som fundament i alt dette oppfordrer vi til at nullutslipp og sirkulær økonomi blir et fremtidig krav i offentlige anbud. Vi har en lang vei når Norges økonomi i dag er 2,4 prosent sirkulær og EU sitt mål er å bli helsirkulær innen 2050.
Skrevet av:
Marit Warncke, adm. direktør, Bergen Næringsråd,
Dag Rune Olsen, rektor, Universitetet i Bergen
Cristian Valdes Carter, adm. direktør, CCB Subsea
Cecilie Sælen, partner, Idevekst
Jannicke Hilland, konsernsjef, BKK
Heidi Wolden, adm. direktør, Norled
Hege Økland, daglig leder NCE Maritime Cleantech
Geir Bjørkeli, adm. direktør, Corvus Energy
Elisabeth Maråk Støle, adm. dir. NORCE Norwegian Research Centre
Vegard Frihammer, adm. direktør, Greenstat
Owe Hagesæther, daglig leder GCE Ocean Technology
Stein Kvalsund, daglig leder, Hub for Ocean
