Det klirres i glass og bestikk i Grieghallen. Bordet er dekket til fest, vi er på prøvesmakingen til selveste Årsmiddagen. Selveste, fordi dette er en staselig middag som har vært holdt uforandret i 179 år.
– Jeg gleder meg og er veldig spent. Middagen og tradisjonen har jeg hørt mye om, sier Paulina Sanicka.
Hun ble i 2023 ansatt som koordinator for møtearenaen i Bergen Næringsråd og har aldri vært på Årsmiddagen før. 33-åringen har heller aldri spist verken posjert flyndre eller myntegelé. Det har derimot Tove Olsen. Den erfarne rådgiveren i Bergen Næringsråd har minst 33 slike spesielle middager bak seg.
– Årsmiddagen er en stolt tradisjon som samler sentrale personer i byens næringsliv. Vi har det veldig kjekt! Det blir en del timer rundt middagsbordet. Mange retter skal spises, det er flere taler og underholdning underveis, forteller Tove Olsen.
Fra posjert flyndre til hipsing
Kokkene fra De Bergenske er klar med første forrett, aspargessuppe. Servert omtrent som for 179 år siden. Skal du holde en tradisjon fra 1845, må du gjøre det ordentlig, mener Sverre Simen Hov, arrangementsansvarlig i Bergen Næringsråd.
– Årsmiddagen er en av de store tradisjonene for Bergen by, og den største til Bergen Næringsråd. Den skal vedlikeholdes på en god måte, i tråd med den kulturen og den historikken som liger til grunn. Både menyen, sangene, underholdningen og ikke minst det sosiale, sier Hov.
For første gang ble Årsmiddagen holdt i Spissen i Grieghallen. Vi snakker om den ikoniske spissen i Bergens storstue med 1100 lyspærer hengende fra taket. Alt planlegges til minste detalj foran middagen 17. november.
– Vi får absolutt tilbakemelding hvis noe ikke er som det skal, forteller Tove med et smil. Hun er ikke alene om å vite nøyaktig hvordan Årsmiddagen skal være. Slik den har vært siden 1800-tallet.
Tove snakker entusiastisk om hipsing, der vertskapet gjennom middagen overrasker gjester i salen med heder og ære, fordi de har gjort noe bra for Bergen det siste året.
Middagen har i årevis blitt fulltegnet med rundt 500 gjester. På samme måte som Tove, er det mange som er på middagen hvert år. Hun vil ikke ut med noen saftige historier, men bekrefter at det er mye høy latter.
– Det er alltid gøy å se gamle kjente treffe hverandre.
Da blir det jo en del klemming... og kanskje litt flørting i krokene.
179 år gammel meny
Er det virkelig mulig å servere nøyaktig det samme for 179 år siden? Det tar lang tid å tilberede posjert flyndre anno 1845. Men det er fullt mulig. Kokken avslører at han bare lager denne retten én gang i året. Og at de gjør noen mikroskopiske justeringer på menyen hvert år. For noen år siden sluttet de å servere på tradisjonelt vis fra store fat med servitørene, det ble for lite effektivt. Nå serveres all maten på enkeltfat til hver gjest. To ganger har kokken byttet ut en grønnsak med pastinakk.
Årets forandring?
– Vi har hatt grønnkål blandet med aromasopp. I år så blir det chips av grønnkål som dekor i stedet, avslører Ruben Hoel.
Etter en effektiv, men god prøvesmaking, er vi gjennom de tradisjonsrike fire middagsrettene. Hvordan smakte livets første Årsmiddag?
– Her var det mye smak! Det er tradisjonelle retter og det var veldig godt, absolutt, sier Paulina overbevisende.
– Det er viktig å ha en god bordkavaler, sier Tove. Den erfarne Årsmiddags-gjengeren minner også om at Paulina har noe annet å glede seg til:
– Pyntingen! Vi pynter oss veldig denne ene gangen i året. Gallakjoler på damene og smoking eller tradisjonell kjole og hvitt for mennene, sier Tove.
Paulina smiler hele veien ut av Grieghallen etter prøvesmakingen.
– Jeg gleder meg til november. Dette blir en opplevelse!
Fakta Årsmiddagen
• Startet i 1845 og markerer stiftelsesdagen for Bergens Håndverkerforening, som senere ble Bergen Næringsråd.
• Meny, sang- og taletradisjoner er beholdt uforandret siden 1845. Innholdet i talene og samtalene rundt bordsetet er derimot nye hvert år, oftest med et bergensk selvironisk ”glimt i øget”.
• Bordoppsettet har et kongebord med sølvklenodier som representerer det bergenske gullsmedhåndverket.
• Under middagen deles det ut bidrag fra Bergen Næringsråds fond. De bruker også anledningen til å hipse personer, bedrifter eller organisasjoner som fortjener heder, med bakgrunn i hendelser siste år.
