Koronapandemien har påvirket den norske økonomien betydelig. For mange virksomheter handler det ikke bare om når samfunnet åpnes opp igjen, men om hvordan en gjenoppbygning skal se ut. - Pandemien er ikke en økonomisk krise, men den har skapt en, sier Jon Gunnar Pedersen, leder for ekspertutvalget som har utarbeidet rapporten «Norge mot 2025.
I forrige ukes BN Live presenterte Jon Gunnar Pedersen de viktigste konklusjonene fra rapporten «Norge mot 2025». Rapporten er utarbeidet av et ekspertutvalg, utnevnt av finansminister Jan Tore Sanner, som har analysert hvordan pandemien har påvirket norsk økonomi og hvilke tiltak som må iverksettes for å styrke økonomien frem mot 2025.
De unge snubler inn
Unge mennesker kan gå en utfordrende tid i møte, da situasjonen i arbeidsmarkedet vil påvirke sysselsettingen i tiden fremover. Denne utfordringen er spesiell for den nye generasjonen med arbeidstakere siden et avvik mellom avsluttet utdanning og arbeid kan ha varige implikasjoner for fremtiden i arbeidsmarkedet. Derfor mener utvalget at det er nødvendig med tiltak rettet mot de unge, men med et svakt grunnlag for hva som er mest effektivt vil det være nødvendig å prøve ut arbeidstiltakene på en systematisk måte. Det foreslås for eksempel lønnstilskudd og mentor-ordninger for å geleide unge inn i arbeidsmiljøet. - Det er fordi vi må sørge for at unge får den praktiske arbeidserfaringen og for å ta del i det arbeidsfellesskapet som er så viktig, sier Ragnhild Janbu Fresvik, konserndirektør for bedriftsmarkedet
Fjerne kompensasjonsordningen, men anbefaler ny skatteutredning
Det siste året har rammet næringer forskjellig. Mens enkelte fremdeles har grønne tall, så har andre både tømt sparegrisen og hatt behov for å koble seg på andre kontantstrømmer. Norge får mye skryt for evnen til omstilling, men det gjenstår å se om næringene klarer å ta i bruk ressursene de har igjen og stå på egne bein når kompensasjonsordningen en gang avvikles.
Her må det offentlige se på hvordan virkemiddelapparatet kan bistå bedrifter i gjenoppbygging av kapital når de vanlige mekanismene ikke har kommet helt i gang. Et annet tiltak for de kommende årene er å se på mulighetene i et nytt skattesystem. Dette utvalget har tatt opp skatt i rapporten, men har ikke gått i den nødvendige dybden som trengs i en skatteutredning. Hovedbudskapet er at vi må se på helheten og unngå å låse oss fast i de enkelte delene. Det er dog visse skatter som har en stor påvirkning på nasjonale interesser. Formueskatten er mye diskutert, og i en tid hvor virksomheter sliter med kapital, så er salg av familiebedrifter til internasjonale selskaper et valg flere tar. Dette går imot ønsket, og behovet, for nasjonalt eierskap.
- Vi ser at nasjonalt eierskap blir viktigere og påvirkes direkte av en del enkeltskatter, sier Pedersen.
Grønn omstilling blir sentralt frem mot 2025
Effekten av pandemien på de offentlige budsjettene vil kreve at vi er mer ømfintlig med hva de offentlige midlene brukes til fremover. Effektiviseringen vil også berøre klimapolitikken.
- Det er enighet om at hvis man skal fremme grønn omstilling, så bør man prise utslipp og avgiften være lik over alle sektorer, sier Jon Gunnar Pedersen.
Videre anbefales det en naturavgift på alle naturinngrep og et veiprisingssystem som både vil ha en innvirkning på klima og de andre kostnadene ved trafikk. Dette støttes av Roger Harkestad, CEO i Tide ASA, som også påpeker at personvern er viktig å ivareta (ref. veiprising) ellers vil komme samfunnet til gode om deler av privatbilismen flyttes til kollektiv. De nye ordningene må være langvarige og forutsigbare, sånn at man kan investere i forhold til det nye regimet, sier Harkestad.
Her kan du se BN Live fra fredag 9. april i opptak. Der får du blant annet rapporten presentert av utvalgsleder Jon Gunnar Pedersen, og kommentarer fra næringslivet.
