- Vi vet at enkelte næringer vil bruke lang tid på å komme seg ut av denne økonomiske krisen. Derfor er vi glad for at Regjeringen nå velger å utvide kompensasjonsordningene og bistå de næringene som fortsatt sliter med å holde hjulene i gang, sier adm. direktør Marit Warncke i en kommentar til revidert nasjonalbudsjett. Samtidig er hun skuffet over manglende reduksjoner i formuesskatten.
Kompensasjonsordningene utvides
Regjeringen foreslår å utvide kompensasjonsordningene med fire måneder, inntil 1. november.
- Vi glad for å se at Regjeringen velger å utvide kompensasjonsordningene og bistå de næringene som fortsatt sliter med å holde hjulene i gang, sier Warncke, sier Marit Warncke, adm. direktør i Bergen Næringsråd. - Samtidig sier de at de vil målrette ordningen mot bedriftene med størst omsetningsfall. Det er viktig at små bedrifter med store omsetningsfall målt i prosent også er inkludert her. Ellers vil faren for konkurser i blant annet handel- og servicenæringen være stort. Her er det jo nettopp mange av de minste bedriftene som har slitt mest, påpeker Warncke.
Regjeringen øker oljepengebruken med 90 milliarder kroner i forhold til Statsbudsjettet som kom oktober i fjor. Den totale oljebruken har dermed passert 400 milliarder. Økt oljepengebruk kommer som følge av at man skal bistå virksomheter ut av pandemien.
- Det viktigste fremover vil være å bistå næringslivet ut av pandemien. Vi vet at enkelte næringer vil bruke lang tid på å komme seg ut av økonomiske nedgangstider. Vi er derfor skuffet over at formuesskatten ikke foreslås kuttet i revidert nasjonalbudsjett. Det hadde vært viktig for mange bedrifter som står foran en tøff gjenoppbygging fremover, mener Warncke.
Regjeringen foreslår å bevilge 350 millioner kroner ekstra til Innovasjon Norge, for å gi flere bedrifter innovasjonslån og lånegarantier. Disse innovasjonslånene kan brukes til investeringsprosjekter som handler om nyetablering, nyskaping, omstilling og utvikling. - Omstillingen vi er inne i er helt avhengig av tilgang på risikokapital. Det er derfor positivt at Regjeringen satser på å gi slike garantier til nyetableringer og nyskaping. Dette vil gi muligheten til at flere gründere får muligheten til å skape verdi og arbeidsplasser, sier Warncke.
I tillegg er forslaget om en ny opsjonsskatteordning for selskaper i oppstarts- og vekstfasen spennende. Norske investorer må stimuleres til å bli værende som eiere i vekstselskaper.
Regjeringen dobler hydrogensatsingen
Som en av seks hovedpunkter for “Norges vei ut av krisen” pekte regjeringen på å legge til rette for at næringslivet kan skape grønne jobber og en mer bærekraftig fremtid på veien ut av krisen.
- Det er helt avgjørende. Utfordringene verden hadde får koronakrisen er her fortsatt. Målet om et bærekraftig samfunn med reduserte klimagassutslipp er like aktuelt nå som før. Og med EUs sterke satsing på grønn omstilling er det viktig at Norge henger med for å sikre konkurransekraften i norsk næringsliv, sier Warncke.
Nå varsler regjeringen at den vil doble sin satsing på hydrogen i revidert budsjett, til totalt 200 millioner kroner. Dette er positivt for hardtsatsende bedrifter i Bergensregionene der det planlegges mange hydrogenprosjekter fremover. Equinor, BKK og Air Liquide planlegger produksjon av flytende hydrogen på Mongstad og Zeg Power bygger for tiden hydrogenanlegg ved CCB Energy Park på Kollsnes.
I tillegg offentliggjorde Olje- og energiminister, Tina Bru at regjeringen vil sette av penger til å etablere et miljøvennlig forskningssenter (FME) for hydrogen. Bergen har sterke forskningsmiljø på hydrogen og det er ventet at institusjonene i byen vil søke om å få etablere senteret her. - Dette er gode signaler og helt i tråd med våre innspill som er kommet fra vår ressursgruppe Energi, sier Marit Warncke.
Regjeringen foreslår også å styrke ordningen for Grønn Plattform med ytterligere 100 millioner kroner. Grønn plattform er en egen inngang til virkemiddelapparatet for grønne prosjekt, og omfatter Innovasjon Norge, Siva og forskningsrådet.
- Satsing på bærekraftig innovasjon er helt nødvendig for å få opp nye grønne prosjekter. Vi har en rekke bedrifter og institusjoner i vår region som har prosjekter opp mot grønn plattform, så forslaget om å øke rammene er veldig velkomment, sier Warncke.
57 millioner til gang, sykkel og kollektiv i Bergensområdet
Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett å sette av 57 millioner kroner til lokale tiltak i byvekstavtalene for Bergensområdet. Prosjekter som kan være aktuelle, er gang-, sykkel og kollektivtiltak på Paradis, gang- og sykkelveg på fv. 404 Kvamsbrekko i Lindås, kulvert og busstopp på Idrettsveien i Øygarden og etablering av gangveg mellom helsehuset og Såtabu i Knarvik.
I tillegg foreslår regjeringen å øke tildelingen med ca. 1,5 milliarder kroner til fylkeskommunal kollektivtransport. Dette vil gi fylkeskommunene handlingsrom til å holde oppe kollektivtilbudet i andre halvår av 2021
Ringeriksbanen bygges av Nye Veier
Regjeringen tar sikte på å inngå en rammeavtale og en planleggingsavtale for fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 Høgkastet–Hønefoss med Nye Veier i juni 2021. Dette gjør at prosjektorganisasjonen kan være på plass en gang over sommeren. Samferdselsdepartementet vil være avtalepart for selskapet.
Som følge av at Nye Veier skal overta fellesprosjektet, foreslår regjeringen å overføre deler av midlene som har blitt satt av til planlegging av fellesprosjektet på årets statsbudsjett. Det er tatt høyde for 170 millioner kroner til planlegging av dette formålet, og inntil 90 millioner kroner av midlene kan bli stilt til disposisjon for Nye Veier – avhengig av tidspunkt for overføring.
Støtte for å få i gang luftfarten
I revidert nasjonalbudsjett 2021 foreslår regjeringen å bevilge 1050 millioner kroner til Avinor for å ta høyde for selskapets støttebehov i 2021. Dette kommer i tillegg til de inntil 2,75 milliarder kroner som allerede er bevilget i støtte til Avinor for første halvår i 2021.
Kultur
Regjeringen viser i revidert nasjonalbudsjett at krisen ikke er over for kultur og reiselivsnæringen, som har blitt hardt rammet av pandemien. Midlertidige kontantoverføringer til disse bransjene må videreføres, slik det åpnes for. En tar likevel høyde for at Norsk Kulturråd skal bli mer restriktive i sine tildelinger etter hvert som samfunnet gjenåpnes. Regjeringen legger til grunn at bransjen kan normaliseres, som igjen skaper mindre trygghet.
Der kulturdepartementet gjorde et stort løft i 2020 har 2021 vært mer uforutsigbar. Når krisen rammer er det viktig at Staten stiller opp slik at ikke bransjen tar permanent skade.
God dialog mellom organisasjoner, aktører og kulturdepartement vil være viktig. En frykter likevel at det igjen vil gå utover de som er dårligst organisert, utøvende kunstnere og freelancere. Bergen Næringsråd mener det er viktig at bransjen nå får forutsigbare regelverk i forhold til smittevern, slik at man kan gjennomføre trygge kulturarrangementer.
Stimulerings- og kompensasjonsordningene videreføres, men blir mer restriktiv etter hvert som en kan gjenopprette virksomhet.
Bryggens museum opplever også en økning i bevillingene. Det er positivt. 600 millioner til Den Nationale Scene og 40 millioner til Ole Bulls Villa Lysøen er sårt tiltrengt og gledelig nytt. Vedvarende underfinansiering av bevilgninger til KODE over mange år gjør imidlertid at det blør flere steder. I årene som kommer er det store behov flere steder i bygningsmassen de forvalter. Edvarg Griegs hjem Troldhaugen er verdensarv, og ett av de viktigste museum Norge har, her må midler komme før det blir enda dyrere å rehabilitere.
- Det er positivt at regjeringen ser verdien av å satse på Noneda - Norsk nettverk for dataspillbedrifter, som jobber fra Bergen. Spillteknologibransjen er en av bransjene innenfor kreativ næring som har størst potensiale og den eneste bransjen som på verdensbasis har opplevd en økning under pandemien. At spill i dag går direkte ut på det globale markedet gjør mulighetene enorme. Skulle man få «en hit» blant norskproduserte spill kan potensialet materialisere seg utrolig fort. Her trenger vi en sterk nettverksorganisasjon som kan sørge for positiv fremdrift, mener Warncke.
Flere store Hollywood-produksjoner ser nå mot Norge som location, og særlig Vestlandet. Denne refusjonsordningen er viktig for at de store produksjonene kommer og ikke velger andre land. De legger igjen store summer i lokalsamfunnet. Filminsentivordningen må likevel styrkes slik at det blir rom for flere filminnspillinger. Dette er positivt - et steg på veien med +30 millioner. Men det viktigste er at regjeringen sier de vil komme tilbake med et forslag om ny innretning av ordningen i neste statsbudsjett. Der forventer vi mer omfattende endringer.
