I Grieghallen benytter de sjansen til å spare litt strøm nå som kulturhuset går på sparebluss. Nå håper de blant annet regelen om kohorter forsvinner slik at de kan få mer publikum tilbake. Et dialogmøte med kulturministeren i går satte lys på mange problemstillinger for kulturbyen Bergen, også etter full gjenåpning vil hjulet gå sakte rundt før situasjonen normaliseres.
Administrerende direktør Olav Munch var blant deltakerne på kulturministerens møte med bransjen i går. Kulturminister Annette Trettebergstuen gikk langt i å signalisere at ordningen med kohorter skal fases ut i neste uke, men lovet ingen lettelser.
- Det er vel og bra, det hadde hjulpet oss et skritt videre på veien til normal kulturhusdrift, men vi merker en tretthet i bransjen. Vi skal ikke lenger tilbake enn til begynnelsen av desember så var det full aktivitet her. Vi opprettholder aktivitet med Harmonien, men ellers er det stille på huset. Problemet med ny nedstenging er at det tærer. Når man har utsatt for eksempel en konferanse tre og fire ganger så sier det seg selv, forklarer Munch. - Men vi står klar så fort det gis handlingsrom, og vi har beholdt mesteparten av teknisk personell vi bruker fast, de som kjenner huset. Den digitale aktiviteten gjennom pandemien har vært stor her i Grieghallen. Så vi kan trykke på knappen og åpne, legger han til.
Må ikke miste motet
Bransjen, som har opplevd noen av de strengeste tiltakene i næringslivet, har også utviklet smidighet og kompetanse på smittevern. Flere av tilbakemeldingene til kulturministeren gikk ikke nødvendigvis ut på problematisering av smittevernsreglene i seg selv, men mange etterlyste innsyn i det faglige grunnlaget vurderingene blir gjort på.
- Selv om en åpnet opp igjen i morgen, så må vi konstatere at det likevel vil ta tid å komme i gang igjen. Det tar lang tid å planlegge en stor konferanse, vi ser nå mot arrangementskalenderen for mars og april og gjør fortløpende vurderinger. Vi frykter enda mer avlysinger.
Øyunn Viken i Kultur Vest peker på at mange er fortvilet. - De som har levd på oppstarte midler i to år nå, begynner å gå tom. Det er snart ikke mer igjen. Når det kommer gigantiske strømregninger over tid kan det til og med bli en spiker i kisten for noen. Kompetanseflukten blant de kunstneriske utøverne og teknisk personell er også helt reell, forteller hun.
- Det er nitrist. Jeg har tenkt meg godt om og jeg tror ikke jeg kan se så mange lyspunkter akkurat nå, legger hun til.
Munch peker på at han tror mange artister, ensembler og konferansearrangører hadde beholdt mer troen hvis de fikk en pekepinn.
Forutsigbarhet er nøkkelen
- Mange problemer kan unngås ved at myndighetene gir oss mer forutsigbarhet. Alle vet at rentebanen som presenteres av Norges Bank ikke alltid blir som spådd, men dette handler om å jobbe i en retning. Det vil gi oss tid til å planlegge omstillinger, forteller Munch.
Mange aktører bruker også mye tid på alle de forskjellige ordningene. Man har de statlige generelle kompensasjonsordningene for aksjeselskap, og det er tilskuddspakker og stimuleringsordninger med mer. I tillegg skal kommunen dele ut midler. Også her er det en treghet i systemet og en uforutsigbarhet knyttet opp mot varighet av de forskjellige ordningene.
- Staten stengte ned for halvannen måned siden og sa kompensasjonsordningene skulle komme, men søknadsskjemaene har enda ikke åpnet. Det hører ikke hjemme noe sted, det finnes ingen forutsigbarhet, konstaterer Øyunn Viken.
Det frie feltet
Det er også mange som fortsatt faller utenfor. Det gjelder særlig det frie feltet, som i stor grad består av utøvende kunstnere. I møtet tok kulturministeren innspill på utfordringene med hvordan man regner inntekt, nå er det inntekten fra 2019 som danner grunnlag for hva man kan få av kompensasjon her. Det ble foreslått å regne snittinntekt over tre år.
Utøvende kunstnere har mer variasjon i inntekt fordi det knyttes til aktivitet. Prosjekter, turnéer, produksjon eller forestillinger har faser uten inntekt. Det gjelder mye kulturell virksomhet. Det er ikke uvanlig at utøvende kunstnere bruker deler av et år på aktivitet som ikke genererer inntekt over en periode og beregning for ett tilfeldig år blir dermed ikke representativt for det reelle inntektsgrunnlaget.
Når pandemien varer over år, får man både nyutdannede og nystartede selskaper som havner i en situasjon der ingen kompensasjonsordning treffer. De har av naturlige grunner ikke inntekt å vise til i det hele tatt.
Felles forståelse
Kulturbransjen fortviler imidlertid over det de opplever som forskjellsbehandling av næringer. Kulturministeren imøtekom ikke dette temaet og viste til at man ikke kan sammenligne aktivitet innen kultur og idrett med andre bransjer fordi de er så forskjellig i sin natur.
Bergen Næringsråd mener dette belyser et behov for å skape mer felles forståelse for hvor publikumsrettet aktivitet differansierer, slik at en ikke skjærer alle over en kam. Regelverket må tilpasses i større grad, slik at en ikke skaper umulige situasjoner.
På sosiale medier har flere aktører regnet seg frem til hvilke byggtekniske fasiliteter som må til dersom en skal kunne fylle kulturhus med kohortløsningen og kommet til at det knapt er mulig. I et eksempel kom det frem en utregning på at hvis en skulle fylle 1500 deltakere innendørs måtte en ha plass til over 3000, samt 8 innganger, barer, toalettfasiliteter og garderober.
Når regelverket er så lite treffende trengs smidigere løsninger. En prosentvis grad av kapasitetsbegrensning og 1-metersregel i motsetning til 2-meter ville truffet mange kulturhus bedre nå.
Mer åpenhet og forutsigbarhet i forhold til hvilke smittevernstiltak en tror vil bli innført i kulturbransjen samt faste, tilgjengelige kompensasjonsordninger er også nødvendig for å sikre hverdagen og fremtiden til arbeidstakere, teknisk personell utøvere og institusjoner.
Kulturdepartementet kan også med fordel ta i bruk den kompetansen bransjen nå besitter i forhold til gjennomføring av arrangementer, slik det ble gjort før gjenåpningen i sommer. Vi mener en bør nyttiggjøre seg den ekspertisen som finnes på publikumshåndtering og smittevern i enda større grad.
For våren og sommeren kommer. Skal det for eksempel bli en trygg og god kultur- og festivalsommer, enten det er store eller mindre arrangement, må det planlegges godt, sammen med bransjen.
