Gjenbruk i sentrum
Med prosjektet rundt Nygårdshøyden Sør planlegger UiB å bygge og renovere nærmere 75 tusen kvadratmeter bruksareal. Dette skal skje gjennom et nybygg i Allégaten 64, og rehabilitering av Realfagsbygget og Fysikkbygget. En sentral del av prosjektet er omfattende gjenbruk av materialer og inventar. Tor Instanes, administrerende direktør i GC Rieber kaller prosjektet «en samfunnsmessig no-brainer»
- Vi beregner at det er minst 50 prosent billigere med gjenbruk i prosjektet sammenlignet med nybygg, sier UiBs eiendomsdirektør, Kjartan Nesset.
På et møte i regi av Bergen Næringsråd og UiB forklarte Nesset nærmere 100 fremmøtte at prosjektet vil starte innledningsvis med et nybygg i Allégaten 64. Etter dette skal renoveringarbeidet på Fysikkbygget og Realfagsbygget starte, og aktiviteten i disse byggene blir flyttet ned i Allégaten 64 mens renovasjonen foregår. Dermed får Universitetet sikret seg at det er minst mulig nedetid i forskning og utdanning tilknyttet fakultetet, og sparer derfor også leiekostnader.
Et knutepunkt
Rambøll og Henning Larsen forklarte at det har blitt lagt mye arbeid i å gjøre prosjektet så bærekraftig og sammenknyttet som mulig. Blant annet skal uteområdene bli oppgradert, antall parkeringsplasser reduseres, og det blir et større fokus på utearealer for rekreasjon, gående og syklende. Slik får man knyttet campus, byen og næringsliv tettere sammen.
Gunn Mangerud, dekan ved det matematisk-naturfaglige fakultet ved UiB, delte sine visjoner for området, og ser for seg dette som et knutepunkt der man kan «invitere byen inn på campus» og at det skal bli «et sted hvor man stopper opp, tar en kaffe og kanskje blir nysgjerrig på det som skjer innenfor murene».
Hun understreket også betydningen av at næringslivet og andre aktører er involverte for å realisere prosjektet. Tidligere hadde det vært pengeinnsamling blant Bergens innbyggere for å bygge Geofysisk Institutt for nærmere hundre år siden, men presiserer om Nygårdshøyden sør:
- Vi skal ikke ha den samme modellen nå, men trenger massiv støtte fra næringslivet, politikere og stakeholders i Bergen for å realisere dette prosjektet.
Intensjonen er at Nygårdshøyden Sør skal bli et knutepunkt mellom byen, akademia og næringsliv. Dette er noe som allerede kan sees i praksis ved å rette øynene mot Media City Bergen, bare et steinkast unna.
Media City-effekten
- Media City Bergen har vært en døråpner på mange områder, fortalte Monica Mæland, administrerende direktør i Bergen Næringsråd, før hun understrekte at slike prosjekter er realistiske og oppnåelige i Bergen:
- Gunn Mangerud snakket om samarbeid mellom politikk, næringsliv og Universitet. Vi kan peke på alle kunnskapsbygg i denne byen, tverrpolitisk samarbeid mellom stortingspolitikerne og kunnskapsmiljøet virkelig har stått på for å få de realisert. Det ligger på en måte i vårt DNA: Det vi vil, det får vi faktisk til!
Tore Tungodden, assisterende universitetsdirektør ved UiB trakk også inn Media City-effekten i sammenligning med prosjektet for Nygårdshøyden Sør:
- Det er jo klart at Media City er en god referanse i forhold til det vi skal gjøre her. For det første vet vi at Media City er en suksess i forhold til næringen, men det er også en suksess akademisk.
Entusiasmen ble delt av samtlige deltakere i panelsamtalen. Sturla Hjelmervik, administrerende direktør i Entra fortalte til de oppmøtte at han var veldig begeistret over prosjektet, og presiserte:
- Samarbeidet mellom næringslivet og studentmiljøet er ekstremt viktig for at Bergen skal vokse og holde sin posisjon.
Viktigheten av prosjektet ble videre understreket av Tungodden, som mener det vil kunne ha betydning for mer enn bare Bergen.
- Det vil løfte realfagene nasjonalt, og vil kunne bli en modell for rehabilitering av statlige bygg på landsbasis, noe vi ikke har den dag i dag.
Øynene mot fremtiden
Prosjektet Nygårdshøyden Sør vil gå i totalt tre faser:
Første fase er nybygget i Allégaten 64, som er planlagt å gå fra 2022 til 2026.
I andre fase vil rehabiliteringsarbeidet av Fysikkbygget påbegynnes i perioden 2025-27, før tredje og lengste fase starter.
I fase tre vil Universitetet i perioden 2026-31 rehabilitere Realfagsbyggets 47.000 kvadratmeter.
Prosjektet skal løfte realfagene ved UiB opp til en høyere standard som muliggjør forskningsarbeid i verdensklasse.
