Bergenske bedrifter kan være involvert i moderne slaveri uten å være klar over det. Risikoen kan være stor dersom man ikke er på vakt.
De fleste bedriftslederne i Bergen vil mene at det ikke eksisterer noen form for slaveri i deres produksjon, verken innenfor eller utenfor landegrensene. Dessverre er dette tilfellet, uten at lederne er klar over det.
Tenk deg at du driver en småbedrift i Bergen som har spesialisert seg på produksjon og salg av en maskin med stor etterspørsel. Selskapet har et solid omdømme og er anerkjent for kvalitet og god oppfølging av kunder.
Produksjonen foregår i ulike land, og selskapet påvirker således miljøet og menneskene i lokalsamfunnene i disse landene. Du er opptatt av å opptre anstendig på alle områder, og du har gode systemer for å ivareta ansattes rettigheter, med fokus på blant annet HMS, likestilling, lønnsforhold, korrupsjon og miljø. Du bidrar positivt til menneskerettighetene.
Men koblingene til ofrene for menneskerettighetsbrudd er ofte tettere enn vi liker å tro. Og om et nytt lovforslag omkring åpenhet, aktsomhet og moderne slaveri som ligger på bordet blir vedtatt, vil alle kunne gå bedriftenes leverandørkjeder nærmere etter i sømmene.
Som bedriftsleder blir du forpliktet til å være åpen om produksjonssted. Hvis du leder en stor bedrift, må du utrede risiko for menneskerettighetsbrudd i din virksomhet, og hos leverandørene dine.
Banken, investorer og kunder kan be om innsyn i forhold i utlandet som din norske administrasjon ikke nødvendigvis har oversikt over. Bedrifter, små som store, risikerer sanksjoner – som bøter og forbrukerboikott – om de ikke kan levere denne informasjonen. Er vårt lokale næringsliv forberedt?
______________________________________________________________________________________________
Bergen Næringsråd, Raftostiftelsen og flere medlemsbedrifter går sammen for å lage en
plattform der bedrifter vil dele aktsomhetsvurderinger på tvers av selskaper og bransjer.
Følger FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter - UNGP.
Skal gjøre det enklere for alle bedrifter å imøtekomme strengere krav fra norske og internasjonale myndigheter.
_______________________________________________________________________________________________
Næringslivet bidrar til menneskerettighetene gjennom blant annet å tilby arbeidsplasser og å produsere nødvendige varer og tjenester. Men det er ikke vanskelig å finne eksempler på bedrifter som har vært knyttet til menneskerettighetskrenkelser, ofte uten å være klar over det selv.
Risikoen kan være stor dersom man ikke er på vakt. Kriminelle aktører skjuler ofte sin aktivitet bak tilsynelatende lovlige handlinger. Selskaper som ikke gjør anstrengelser for å unngå samarbeid med slike aktører, risikerer å høste dyrekjøpte erfaringer.
Vi har hørt om de nordkoreanske slavene i Polen som bygget skrog til norske skip, migrantene i Italia som utnyttes grovt når de plukker tomatene vi kjøper i butikken, barna som utfører farlig arbeid i kongolesiske gruver for å tilfredsstille vår etterspørsel etter mobiltelefoner og ofrene for menneskehandel i Norge – i byggenæringen, bilvaskehaller og servicenæringen.
Vi opplever at bergensbedrifter tar sitt globale fotavtrykk på alvor. Likevel mangler mange konkrete mål, også når det angår menneskerettighetene. Større og mer ressurssterke selskaper har begynt å ansette personer med slik spisskompetanse, men små og mellomstore bedrifter har ikke egne avdelinger som arbeider med dette til daglig.
De neste årene vil krav om respekt for menneskerettigheter bli enda tydeligere fra myndigheter og investorer. Frankrike, Nederland, Storbritannia og Australia har de siste årene vedtatt lover som ansvarliggjør selskaper for deres evne og vilje til henholdsvis å gjøre aktsomhetsvurderinger, hindre barnearbeid og bekjempe moderne slaveri.
Utviklingen er uunngåelig. Det beste vi kan gjøre er å oppfordre bedrifter til å sikre seg mot brudd på menneskerettigheter før de oppstår, og vi tror det i seg selv vil bidra til å styrke konkurransekraften.
Bedriftene i og rundt menneskerettighetsbyen Bergen har gode forutsetninger til å ligge i front i dette arbeidet, men har vi egentlig vært flinke nok? Det er på tide med en selvgranskning hos oss alle.
