I år skal bergenspolitikerne vedta en ny internasjonal strategi for kommunen. Vi oppfordrer dem til å gjøre Bergen til Norges første menneskerettighetsby.
Publisert i BT 24.05.2018
Innlegget er skrevet av: Arne Liljedahl Lynngård, daglig leder i Kirkens Bymisjon, Dag Rune Olsen, rektor ved Universitetet i Bergen, Helene Ødven, daglig leder i Bergen og Hordaland Turlag, Kjersti Berge, daglig leder for Fargespill, Marit Warncke, adm.dir. i Bergen Næringsråd, Ottar Mæstad, direktør ved Chr. Michelsens Institutt (CMI), Vibeke Johannesen, daglig leder i Sportsklubben Brann, Øystein Thøgersen, rektor ved Norges Handelshøyskole (NHH), Jostein Hole Kobbeltvedt, daglig leder i Raftostiftelsen
I år markerer vi at det er 70 år siden FNs menneskerettighetserklæring så dagens lys. Dette er en unik anledning til at Bergen blir Norges første menneskerettighetsby.
I 1948 ble menneskerettighetserklæringen vedtatt for å hindre at grusomhetene fra andre verdenskrig aldri skulle gjentas. Erklæringen gir statene ansvar for å fremme og beskytte disse rettighetene. Erklæringen gir oss alle et ansvar for å respektere hverandres rettigheter. Byer, hvor stadig større deler av verdens befolkning bor, kan gå foran.
Hvorfor menneskerettighetsby? Menneskerettighetene må hele tiden forsvares og fremmes. I flere land har byer valgt å gå foran ved å erklære seg som menneskerettighetsbyer. Seattle, Boston, York, Wien, Utrecht og Lund er eksempler på dette.
Å være menneskerettighetsby handler om å ha et bevisst forhold til hvordan byen respekterer, beskytter, ivaretar og fremmer menneskerettighetene. Det forplikter en by til å legge menneskerettighetene til grunn i sitt tjenestetilbud, i sine investeringer og innkjøp, i forventninger til næringslivet, i hvordan man integrerer innvandrere, ivaretar minoriteter, og hvordan man sikrer medbestemmelse om viktige beslutninger.
Svenske Raoul Wallenberg Instituttet viser i flere rapporter hvordan flere svenske kommuner har fått en mer systematisk og forpliktende tilnærming til både menneskerettighetene til egne innbyggere og omverden ved å få status som menneskerettighetsby.
Hvorfor Bergen? Byen mellom de syv fjell, som attpåtil har Menneskerettighetsvarden som skuer utover byen fra Vidden, har lange tradisjoner for å være en by med blikket vendt utover mot verden. Bergen er en by med friluftslivstradisjoner hvor allemannsretten, inkludering og samhold er viktige verdier. Det er en by med sterkt og internasjonalt orientert næringsliv, som ved flere anledninger har satt bærekraft og menneskerettigheter på dagsorden. Og byen har et stort og, på mange områder, globalt ledende utdannings- og forskningsmiljø som fremmer humanistiske verdier og akademisk frihet.
Bergen er en by som tar i mot og ønsker velkommen mennesker fra hele verden, og hvor brytningen mellom det lokale og globale setter sitt unike preg på kulturlivet. Det er en by som er viden kjent for å praktisere ytringsfrihet med stort engasjement mellom regnbygene. Og her er Raftoprisen til menneskerettighetsforsvarere verden rundt blitt delt ut i over tre tiår.
Hvorfor nå? Vi ser i dag autoritære tendenser i flere land som vi tidligere anså for å være demokratier. Forsvarer av menneskerettighetene verden over utsettes for vold, hatytringer og stadig mer sofistikerte forsøk på å overvåke og begrense et fritt og åpent sivilt samfunn. Populistiske ledere vinner oppslutning ved å sette sikkerhet og nasjonalisme opp mot et liberalt, inkluderende og demokratisk styresett basert på menneskerettighetene.
I år skal politikerne i Bergen vedta en ny internasjonal strategi for kommunen. Den skal gi retning for hvordan Bergen skal forholde seg til verden, og hvordan vi ønsker at verden skal forholde seg til Bergen.
Vi vil med dette oppfordre politikerne til å gripe denne anledningen til å gjøre Bergen til Norges første menneskerettighetsby.
