Kulturbudsjettet fremstår som en berg- og dalbane for Bergen. Samtidig som det satses friskt på kreativ teknologi, vender regjeringen ryggen til våre viktigste norske nasjonalskatter og kulturarv.
Mange reaksjoner på forslaget til statsbudsjett.
Kreativ teknologi har fremtid i Bergen
Spillbransjen kan med god grunn se lyst på fremtiden, for her viser regjeringen at de ser et potensiale når det kommer til spill og spillutvikling. Ser man til Sverige og Finland er det ingen grunn til å bremse, denne kreative næringen kan eksplodere som eksportvare internasjonalt.
- Vi er glade for å se at økningen i tilskudd til dataspill er med i statsbudsjettet, slik det ble varslet da kulturministeren la frem dataspillstrategien "Spillerom" for noen uker siden. Det er flott å se at tiltakene rettes spesifikt mot vekstutfordringer, som blant annet har blitt identifisert ved at bransjen fikk komme med innspill da strategien skulle utarbeides. Når det nå åpnes for at man også kan tildele produksjonstilskudd, til større prosjekter drevet av etablerte selskaper, ser utsiktene for vekst og ytterligere suksess i den norske spillbransjen lovende ut, sier markedssjef i Dirtybit, Anette Ståløy.
(Foto f.v. Anette Ståløy og kulturminister Trine Skei Grande)
Thomas Due Sivertsen i Turbo Tape Games tilføyer at det er positivt at kulturminister vil øke direkte kunnskap om fordelingsmodeller og mener dette vil sikre hvordan modellen er tilrettelagt spillutvikling, der den pr i dag følger film.
Peter Wingaard Meldahl i Rain Games påpeker at bransjen har doblet seg siden sist det var endringer i ordningen. Han mener satsingsviljen fra regjeringen vil føre til at det blir fart i bransjen. - Med 370 Millioner kroner i årlig omsetning i Norge så er det ingen liten kulturbransje. Vi har derimot et stykke igjen for å nå opp til den Svenske omsetningen på 14 Milliarder, eller den Finske omsetningen på 24 Milliarder, sier han.
Krisen et faktum
Verre er det for kunst, og særlig situasjonen for Kode, som beskrives som katastrofal og dramatisk. Kulturdepartementet sier til Bergens Tidende denne uken at de «ikke fant rom til å prioritere søknad om driftsmidler fra Kode i denne runden».
Der Nasjonalmuseet i Oslo ligger inne med 790 millioner kroner og før en økning på 280 millioner, blir Kode avspist med 27 millioner kroner i Statsbudsjettet.
Til BT sier direktør i Kode Petter Snare at krisen er et faktum. - Det er nå det brenner på Kode, da ringer man ikke brannvesenet neste år.
Bergen Næringsråd mener kulturdepartementet svikter i denne saken, og viser manglende forståelse for de deler av Norges kulturarv som ligger i Bergen. Denne nedprioriteringen er ikke bærekraftig og her bør departementet snu. Manglende økonomiske ressurser nå vil kunne forringe kvaliteten og levetiden til noen av de største skattene vi har, uten at det finnes en vei tilbake. Vi har alle et felles ansvar for å forvalte dette på en ansvarlig måte som sikrer det for fremtidige generasjoner. Dette er ikke Bergens nasjonalskatter, men hele landets. Verdien og viktigheten av det som utgjør innholdet på Kode er ikke forenelig med nedprioriteringen i budsjettet.
- Dette hadde vi oppe i vårt siste møte med Hordalandsbenken på Stortinget. Det er svært skuffende at vi ikke har fått noe gehør for hvor prekær denne situasjonen er for Kode, sier adm. dir. i Bergen Næringsråd, Marit Warncke.
Charlotte Spurkeland i Kultur Vest beskriver saken slik: -Regjeringen makter ikke å ta tak i skjevfordeling mellom Oslo og Bergen. Det kommer tydelig til uttrykk når Nasjonalmuseet i Oslo får 280 millioner kroner mer, mens KODE i Bergen får mindre enn én tiendedel.
Spurkeland mener også at regionreformen skaper usikkerhet og stillstand, og frykter utviklingen kan stoppe opp fordi nødvendige bevilgninger settes på vent, for de institusjonene som kanskje skal overføres til fylkene.
- Kunstproduksjonen har begrensede muligheter for effektivisering og avbyråkratisering. Konsekvensene er derfor rene kutt og mindre kunst, konstaterer hun og beskriver ABE-reformen som en kuttreform for kulturlivet.
Bergensavisen går også hardt ut på lederplass i dag og sier dette er en potensiell tragedie for Bergen.
Manglende forståelse for filmbransjen
Ett av ressursgruppens fokusområder er film. Vi ønsker flere filmproduksjoner til Vestlandet, dette er en god måte å promotere Norge ut i verden på. Da er det negativt at ikke regjeringen ser denne muligheten for verdiskaping, både i form av kulturformidling og bransjevekst.
Sigmund Elias Holm i Vest Norsk Filmkommisjon har liten grunn til å feire. - Vi er svært skuffet over en prisjustert nedgang for insentivordningen. Det bryter med Granavolden-plattformen, og med partienes stortingsprogrammer. Det er mye å rette opp i før norsk bransje kan konkurrere på like vilkår. Vi opplever en gjentagende manglende forståelse for hvordan disse ordningene fungerer, og en manglende vilje til å ta konkurransesituasjonen til norsk bransje på alvor.
Det ser imidlertid ikke bare dystert ut for filmbransjen.
- Det er positivt å se at de regionale fondene får +10 millioner. Hvor mye av dette som havner på Vestlandet hos Zefyr, vil avhenge av fordelingsmodeller, men Zefyr skal være meget godt posisjonert her. Istedenfor å smøre dette jevnt utover landet, må departementet følge opp Filmmeldingen og Ideas2Evidence-rapporten om de regionale fondene, som tar til orde for å styrke den eller de regionale miljøene som har best forutsetninger for å skape et alternativt tyngdepunkt til Oslo, konstaterer han.
Han stiller seg avventende til budsjettet for filmsenteret, der han noterer seg at det er økning i budsjettet, men mener det er mye som må avklares før man ser hvordan dette vil utspille seg og peker på at dette vil avhenge av hvordan oppgavene blir fordelt.
Lite nytt på musikkfronten
Daglig leder i Brak, Vegard Moberg ser positive trekk for flere deler av kultur. - Generelt er det bra at satsingen på kulturbygg videreføres. Det er viktig at likestilling og mangfold blir prioritert. Balansekunst får økt bevilgning og fast post på statsbudsjettet. Det er også spennende for Bergen at det satses på kombinasjonen av kultur og reiseliv. Hva angår musikk ser vi ikke noe spesielt som peker seg ut i forhold til tidligere, der er det status quo, slik det er nå, avslutter han.
