Andelen som støtter norsk EU-medlemskap blant medlemmene i Bergen Næringsråd har økt betydelig det siste året. I en tilsvarende undersøkelse våren 2024 var 65 prosent positive – nå er andelen oppe i 80 prosent blant dem som har tatt stilling til spørsmålet. 80 prosent av bedriftslederne som har en mening sier ja til EU, mot 46 prosent i befolkningen ellers.

– Det er naturlig at interessen for Norges relasjon til EU øker i en tid preget av økende geopolitisk og økonomisk usikkerhet. Våre medlemsbedrifter er tett på eksportmarkedene, og mange merker allerede ringvirkningene av endrede rammevilkår internasjonalt, sier Tom-Christer Nilsen, næringspolitisk leder i Bergen Næringsråd.

– I lang tid har våre medlemsundersøkelser vist at bedriftene etterspør mer forutsigbarhet i en uforutsigbar tid. Trumps handelspolitiske krumspring har forsterket dette inntrykket. En liten, åpen økonomi trenger en trygg havn.

Dobbelt så positive

Resultatene fra næringslivet på Vestlandet står i kontrast til befolkningen ellers. Denne våren har flere nasjonale meningsmålinger blitt gjennomført, som viser at rundt 40 prosent av befolkningen er positive til EU-medlemskap, mens 49 prosent er imot. Likevel er dette oppgang fra tidligere målinger.

Vestlandet eksporterer mest – og er mest utsatt

Vestland fylke topper eksportstatistikken i Norge målt i verdier utenom olje og gass. Ifølge Eksportmeldingen 2025, utarbeidet av Menon Economics på bestilling fra NHO, LO, Innovasjon Norge, Eksportfinansering Norge og Nasjonalt eksportråd, eksporterte bedrifter i fylket for hele 235 milliarder kroner i 2024. Regionen har høy eksportintensitet og næringslivet er tett knyttet til internasjonale markeder, spesielt innen maritim sektor, sjømat og kraftintensiv industri.

Menon Economics påpeker at dette gjør næringslivet på Vestlandet ekstra følsomt for svingninger i den globale økonomien. I rapporten heter det:

«At eksporten er særlig viktig på Vestlandet er ikke i seg selv hverken positivt eller negativt, men det forteller oss noe viktig om næringsstrukturen i disse norske fylkene. [...] Eksempelvis vil man på Vestlandet være betydelig mer sårbar for hva som skjer i den globale økonomien, og man vil trolig rammes hardere av sjokk i global handel og global økonomisk aktivitet, ettersom disse i stor grad påvirker etterspørselen etter maritime tjenester og offshore leverandører indirekte gjennom oljeprisen.»

Global usikkerhet preger næringslivet

Eksportmeldingen 2025 peker også på økt geopolitisk uro og faren for en ny global handelskonflikt som viktige risikofaktorer fremover. Økte tollsatser og mer proteksjonistisk handelspolitikk i store økonomier som USA, EU og Kina kan føre til redusert global handel.

Dette trenger ikke nødvendigvis å bety at norske varer rammes av direkte tollmurer, men lavere handelsvolum internasjonalt kan i seg selv ramme eksporttunge regioner som Vestlandet hardt.

– Når internasjonal handel svekkes globalt, får det raskt konsekvenser her hjemme. Det er grunnen til at vi følger utviklingen i EU og det internasjonale handelsbildet så tett, sier Tom-Christer Nilsen.